Viser 1 til 1 av 1 omtaler
«Jeg hadde to timer igjen å leve, og jeg hadde det ikke travelt. Jeg hadde ingenting som måtte gjøres. Alt var enten fullført eller ikke nødvendig å fullføre. Jeg følte meg nesten litt oppstemt- omsider kunne jeg tro på meg selv, på min evne til å være besluttsom og kaldblodig.» Venn av avdøde
Tolja, fortelleren i Andrej Kurkovs «Venn av avdøde», har fått det for seg at han er gråkjedelig og uinteressant, at dette har skylda for at han knapt har et sosialt liv og konas åpenlyse utroskap. En normal mann ville søkt skilsmisse, kanskje blitt midlertidig ustabil og tydd til vold mot både kona og elskeren hennes. Men det ville ikke være «det minste originalt. Bare banal sjalusi.» (s.17). Og det siste Tolja vil være, selv med sin nokså dystre sinnsstemning, er banal og uoriginal.
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her
Sist sett
