Bokelskere.no

Året er 1903, og Mary Boulton er 19 år og enke. Hun har selv sørget for enkestanden, og nå er hun på flukt. Ektemannens tvillingbrødre jakter på henne for å hevne broren. Hvor enn hun beveger seg, kommer de etter. Alt hun fikk med seg på flukten var bibelen med de rare skrifttegnene i margen. Hun er prestedatter, og kan sine bibelvers, men vet ikke hva som er spiselig i naturen. Å finne veien, er heller ikke hennes styrke. Allikevel, klarer hun å holde svogerne på avstand. I fjellene møter hun Fjellfanten, som også har sine grunner for å holde seg unna folk.

Interessant og fascinerende historie fra Canadas villmark.

Boka ble lest i forbindelse med bibliotekets mai-utfordring, der vi skulle lese fra Canada.

NOK EN BOK SOM FORBAUSER OG GLEDER MANGE FINE DETALJER SKREVET SLIK AT JEG TREKKES MED I UTVIKLINGEN OG EN HERLIG SISTE SISTE SISTE SLUTT

Vet att jag har läst boken men eftersom jag inte minns ngt från den sätter jag en tvåa. Ska läsa om den nu...

Etter å ha blitt misbrukt og bedratt av sin ektemann, dreper Mary ham med hans eget gevær. Han dør ikke med en gang, men hun venter tålmodig.

Flukten fra familiemedlemmene hans som ønsker blodhevn, blir strabasiøs og hard. Hun er kledd i sorg, og har ingen planer eller vet hvor hun ender opp.

På ferden møter hun mange mennesker, flere er snille, men hun er skeptisk og redd som et jaget dyr. Hun stjeler og svikter selv dem som viser omsorg for henne. Alt blir gjort for at hun skal kunne fortsette å flykte.

Hun møter en mann i fjellet, Fjellfanten, en einstøing som selv er på flukt, og det oppstår et dypt og nært forhold mellom dem. De lever lenge sammen, men en dag blir hun nok en gang overlatt til seg selv. Mary forstår at hun ikke kan overleve alene i det golde, ugjestmilde landskapet og dermed er hun nok en gang på flukt.

Da hun etter langt om lenge blir ført til en gruveby av en indianer, blir hun tatt godt imot av presten og arbeiderne, og hun trives som husholdningshjelp hos den geistlige mannen. På samme tid er hun alltid på vakt.

En dag skjer noe dramatisk i gruvebyen og livet blir nok en gang snudd på hodet for den unge kvinnen.

Vi får med jevne mellomrom et innblikk i hvor forfølgerne er i historien. Dette gjør det ikke mindre spennende, og overraskelsene står i kø.

Det var forsiden som i første omgang tiltrakk meg. Så var det tittelen. Enken - det oser av drama, og jeg elsker drama, noe som kan ses under filmanmeldelsene mine også, hvor jeg sluker dramafilmer rått.

Jeg skulle gjerne sett Enken på film, for her var det mye spenning. I utgangspunktet liker jeg ikke å lese om konstant flukt, men forfatteren klarer å roe ned innimellom, slik at man får puste ut og kose seg med handlingen, før spenningen nok en gang bryter løs.

Mary er reflektert til å være så ung, men hun opplever mye og har godt tid til å tenke, noe som gjør denne delen av handlingen realistisk. Hun er god, men bærer preg av å ha måttet klare seg selv, for her snakker vi overlevelses- og stå-på-vilje deluxe. Oppførselen hennes står godt i takt med tiden hun lever i, men jeg reagerte negativt på enkelte ord som ble brukt. Ord som helt klart er kommet til i nyere tid og som virker malplassert.

Forfatteren har skapt mange flotte personligheter og typer i denne boken, og jeg ble ordentlig glad i enkelte av dem. Her møter man en kjempe álá Ringeren i Notre Dame. Her er en dverg, en prest og menn så rå at de må "stekes" før man kan ta en skikkelig prat med dem. Spesielt gjelder dette gruvearbeiderne, som lever fra hånd til munn og drives av en drøm som falt i grus for mange på den tiden. Forfatterens mørke og vare beskrivelse er skrevet i western- stil, samtidig kan historien sammenlignes med et gotisk eventyr.

Personene og landskapet er beskrevet på en flott måte. Det gjør at det er lett å leve seg inn i handlingen, og innimellom var det vanskelig å legge fra seg boka. I flotte ordelag fører hun deg inn i en verden som du kjenner litt fra før, men som vi så absolutt kan lese mer om. Det er lenge siden jeg har lest en bok som har fenget meg like mye som Enken.

Enken fortjener virkelig en femmer.

Historien om "Enken" er både melankolsk og spennende til tider. Forfatteren skildrer hovedpersonens flukt fra ektemannens hevnende brødre, - gjennom vill natur og i møte med de utroligste menneskesjeler.
Alle med en "bagasje" som maner til ettertanke og forundring.
Enkens indre liv er mesterlig skildret, og språket er noe av det beste jeg har lest på lenge, - mye også takket være en glitrende oversettelse.
Til tross for slike superlativer synes jeg boka i visse partier er kjedelig. Forfatterens unike styrke blir her også hennes svakhet, etter mitt kritiske blikk. Sjelens mørke irrganger blir noen ganger gjenstand for overdrevent fokus etter min mening, og gjør at historien, - som er fengende i seg selv, mister noe av gløden og driven.
Uansett en høyst lesverdig historie, som får terningkast fire og plass i bokhyllen: "Den gode historien".

Lydbok. Den fikk tida til å gå. Det var en spennende historie og jeg ønsket å se hvordan det gikk. Men det var også det hele - vet egentlig ikke hvor mye jeg sitter igjen med. Hadde papirboka gitt et annet inntrykk?
Om jeg vil anbefale boka til andre kommer an på hensikten med å lese: for å få tida til å gå med en spennende og interessant historie, ja. For å få en litterær opplevelse, nei. Men for all del, les selv og avgjør. Jeg terningkast fire.