«Kat ble stående helt stille en lang stund på fortauet[…] mens konvolutten veide tungt i hendene hennes. Hun holdt pusten og kikket inni. Fotografier. Men ikke bare fotografier: Pressmidler.[…] Alle de menneskene som sto henne nærmest, var avbildet her i svart-hvitt, og beskjeden var entydig: Arturo Taccone visste hvordan han skulle finne menneskene og tingene som betydde noe for henne.» Herlig uærlighet
Jeg tror ikke jeg er gammel nok til å si at «alt var så meget bedre før» uten et flertall av de som måtte være tilstede når jeg sier det himler med øynene og sier at jeg må slutte å sitere Youtube-kommentarer, eller hvis de er mer skånsomme, at jeg må vente til jeg befinner meg på den andre siden av femtiårene for at min klagesang skal få noen som helst troverdighet. Men, som så mange andre, kan jeg ikke la være med å ta på min «Eldre-enn-jeg-ser-ut»-hatt, ryste på huet av det ene av det andre, særlig bøker og filmer, og spørre retorisk hva vitsen er med å resirkulere gamle konsepter uten å tilføye noe ekstra som ikke er latterlig. Slik er det nå bare.
Denne siden av meg kan få meg til å fremstå som en som står med klubben hevet, har et glis om munnen og en trang til å slakte hver annen film og bok. Jeg er selvsagt ikke en slik person. Ikke i det hele tatt. Men jeg skal innrømme at grinchen i meg kommer ut og herjer langt oftere enn karakteren i Dr Zeus’ kjente karakter, og at min herjing oftere går ut over én spesiell subsjanger i film som i litteratur: ungdomssjangeren. Og mer presist, seriebøker for unge.
Kall meg gærn, men jeg kan ikke la være med å konkludere med at ungdomssjangeren, særlig bokserier, er infisert av en forholdsvis ny sykdom. Denne sykdommen heter konseptforfatteren. Kjennetegnene på denne alvorlige sykdommen er følgende: Bæreren kommer ofte fra eller er inspirert av den engelsktalende litteraturverdenen, har fortid i fanfiction-foraene på nettet, tv-bransjen eller filmverdenen. Bøkene er ofte, men ikke alltid, basert på eller låner konsept fra, andre bøker eller filmer. Og i sentrum av handlingen er et uunngåelig element; en trekantromanse.
Hunger Games. Twilight. Og nå, «Herlig uærlig».
På baksiden blir boka beskrevet som «Ocean’s Eleven» med ungdommer, og det er ikke helt feil. Katarina Bishop, tenåringssvaret på Danny Ocean, er tross sin unge alder en erfaren tyv. Takket være faren og onkelen. Men i motsetning til hovedpersonen i den berømte filmen, har hun forlatt familiegeskjeften når vi møter henne. Hennes siste brekk, har gitt henne en plass på en eliteskole, og planen er å bli en ærlig Jane. Så er det noen som ødelegger rektors dyre bil, og plasserer alle bevisene på rommet til Katarina. At hun ikke har gjort det spiller liten rolle.
Utvisningen kommer som bestilt for faren. En italiensk gangster er på leting etter ham. Ikke for å gi ham oppdrag, men fordi flere av hans mest sjeldne malerier, malerier kunstverdenen har vært på jakt etter helt siden de ble borte under andre verdenskrig, har blitt stjålet fra eiendommen hans. Og han er overbevist om at Katarinas far Bobby Bishop, står bak brekket.
Gangsteren, Arturo Taccone, er lite villig til å akseptere Bobby Bishops forklaring; at han var i Paris og begikk et annet brekk der. Men italieneren er ikke en barbar. Han er villig til å gi familien vente med fjorten dager på å returnere maleriene.
Ettersom Katarinas far fotfølges av Interpol og onkelen Eddie ikke er tilgjengelig av grunner som ikke tåler nærmere titt, blir det opp til Kat, beileren og rikingssønnen Hale, brødrene Hamish og Angus, kusinen Gabrielle, kameraten Simon og lommetyven Nicholas å finne maleriene, planlegge brekket og redde dagen. Men ting går ikke helt som planlagt.
Det positive med «Herlig uærlig» er at den ikke kludrer til konseptet. Premisset er fengende nok, spenningen god nok, karakterene greit nok tegnet og brekket… jeg kan ikke akkurat si at det er oppfinnsomt, men det holder mål. Og det er hele boka i nøtteskall; fra start til bokas siste side er det ingenting ved den som vekker stor interesse. Ikke i en grad som gjør det verdt å pløye gjennom 359-sider.
Men filmrettighetene til bøkene er solgt til Hollywood. So that’s that.
Helt gjennomsnittlig.
Les den hvis du ikke har noe bedre å ta deg til.
Tittel: Herlig uærlig
Utgitt: 2010
Forlag: Pantagruel Forlag AS
Sider: 359
Terningkast: 3
