Bokelskere.no

Jeg synes dette var en forferdelig leseropplevelse. Jeg rynket pannen ubevisst imens jeg tvang meg gjennom side etter side. Det kan hende jeg ikke faller innom målgruppen til Paulo Coelho, men jeg anser meg selv som et ganske åpent og tidvis spirituelt menneske, men dette var en glorifisert fortelling om en "magisk" mann i dyp 50-årskrise. Det hjalp heller ikke at fremstillingen av kvinnene i denne "fortellingen" drypper av ufiltrert mannsjåvinisme. Terningkast 1, definitivt.

Helt forferdelig. Kvasireligiøst vås. Eneste grunnen til at jeg gadd å lese den ferdig var å kunne loggføre på denne siden.

Boken handler om ekteparet Coelho og Chris som reiser ut i Mojave-ørkenen for å finne englene sine. Det vil si; Chris er ikke like sikker på dette med engler - hun er opptatt av andre verdier enn ektemannen som har en meget spesiell og frigjort tilnærming til livet.

Han har en sterk tro på at engler finnes, og i et forsøk på å bevise dette, holder han på å ta livet av dem begge i den brennhete ørkenen. Heldigvis dukker det opp en "engel" som oppdager dem og får gitt dem nok å drikke til at den fulle og hele bevisstheten deres vender tilbake.

Et stykke uti boken møter de Valkyriene - sterke kvinner som kjører motorsykler. Den ene av dem tar med seg ekteparet for å vise dem englene deres, men det er til Coelhos overraskelse Chris som oppnår det han selv så sterkt ønsker. Chris er overrasket selv også, hun faller inn i en merkelig sinnsstemning og man får merke avstanden mellom dem enda bedre.

Coelho fortsetter å streve, samtidig som han undrer seg over konens opplysthet og hvordan hun forandres. Han oppdager også at han er forelsket i valkyrien som har hjulpet dem, noe som Chris til en viss grad leser seg til.

Dette er det første jeg har lest av Paulo Coelho og jeg merket med en gang dybden i fortellingen. Valkyriene er en tung bok som krever oppmerksomhet om man vil ha med seg innholdet. Jeg lyttet til boken i bilen, noe jeg ikke vil anbefale.

Jeg er interessert i temaet engler og det var i første omgang dette som tiltrakk meg. Nå, når jeg er ferdig med boken, må jeg innrømme at den ikke stilte helt til forventningene. Boken er velskrevet og jeg blir paralysert av forfatterens måte å tenke på, men det mangler likevel det fengslende og lokkende som får en til å ønske at boken aldri skal ta slutt, eller man lever seg så sterkt inn i handlingen at man får en følelse av å være der.

Coelhos sitater lever i beste velgående, jeg elsker dem, men jeg vil nok ikke på samme måte huske denne boken. Jeg kan heller ikke se at Valkyriene har fått særlig omtale på nettet, noe som taler for seg.

Da jeg var ferdig med boken, satt jeg igjen med en del spørsmål. Kanskje jeg finner svarene i de andre bøkene Coelho har skrevet? Jeg har i hvert fall satt meg et mål om å få lest alle sammen, og jeg fikk biografien hans fra forlaget, som jeg også har tenkt å kose meg med når tiden bli moden for det.

Jeg har lyst til å gi en svak firer for innholdet, men det språklige fortjener mer, så en sterk firer er på sin plass.

Valkyriene var ei sinnsykt kjedelig bok. Følte ikke at det skjedde noe som helst i løpet av boka. De snakket med seg selv (som de kalte for å snakke med engler), de snakket med noen motorsykkelberter, som de kalte for valkyriene, og forfatteren elsket å gjenta til det kjedsommelige at han var irritert og kunne så mye om magi fra før. Et eneste langt gjesp. At jeg kom meg gjennom boka var det eneste mirkalet.