Alt for blodig og dermed usannsynlig handling for min del. Pluss for velformulert skriving og for skifte mellom to epoker, godt flettet sammen.
Likte denne boka. Imponerende til en debut å være. Boka springer både i tid og sted, men synes dette gikk relativt greit, hadde ikke noe problem med å følge med. Synes kanskje at historien er mer mystisk, enn spennende egentlig, selv om den til tider er spennende nok også.
I tillegg ganske komplisert så jeg får vel innrømme at jeg til tider ble litt "satt ut". Generelt hadde jeg likevel vanskelig for å legge den fra meg, så jeg skal ikke være for kritisk her.
"The proof lies in the pudding", er det vel noe som heter.
Det jeg kanskje sitter igjen med, når siste side var bladd om, er at troverdigheten til gjerningspersonen's motiv, virker "noe" ...søkt.
Tror ikke på det, liksom.
Og den følelsen fikk jeg vel litt etter litt, etter hvert som jeg leste.
Historien må vel kunne karakteriseres som nokså utrolig i seg selv, men forfatteren lander det hele på et vis. Ganske spennende på oppløpet.
Jeg er glad i fortellinger med gammel-historisk tilsnitt og boka gir en god dose av nettopp dette. Disse partiene er overbevisende fortalt og løfter boka en god del. Språket og forteller stilen er også veldig bra synes jeg, noe som veier opp litt for de mindre troverdige deler av boka.
Jeg synes boka er en god firer, generelt sett, mye takket være de lærerike sidene om historisk bruk av pergament og skinn med mer, og et glimt inn i en gammel tid hvor det å obdusere et lik, var en stor synd.
Hiver meg videre til bok no. 2
I 1528 ankommer en ung og omreisende fransiskanermunk Bergen. Der overfaller en knivmester og stjeler flere kniver fra han før han reiser nordover. Nesten femhundre år senere blir et flådd lik funnet i hagen til Edgar Allan Poe museet i Richmond, Virginia. Like etter blir et flådd lik funnet i bokhvelvet til Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Begge drapene ser ut til å ha en tilknytning til en gammel tekst skrevet på et gammelt pergament. Den kreftopererte politimannen Odd Singsaker og drapsetterforskeren Felicia Stone blir satt på saken på hver sin side av Atlanteren.
Boka er fantastisk spennende og du går rundt hele tida og tenker «Hva skjer nå?», «Kan det være henne? Eller er det han?» Boka har et jevnt spenningsnivå og det gjør at du ikke kjeder deg. Samtidig så får du et godt innblikk i to forskjellige verdener hos de to hovedpersonene.
Hvis du ikke er glad i bøker med litt blod og gørr så bør du ikke lese denne boka. Det foregår mye blodige ting som dissekering og flåing av lik. Jeg tror at denne boka passer bra for leselystne folk over tretten år som tåler litt blod og gørr.
Jeg gir denne boka en velfortjent sekser.
Glimrende! Godt skrevet, god underholdning og spennende - tre ting på en gang, det er faktisk mulig!
Sukk. Elendig språk ("så skjedde dette"; "etterpå gikk"..). I stedet for å skape spenning bar boka preg av å beskrive en hendelse. Jeg ble aldri revet med. En del unødvendige skildringer. I det hele tatt, dette kommer i kategorien "Dårlig norsk krim"!
Dette var skuffende. Jeg sliter med å forstå hvorfor Nådens omkrets får så gode omtaler, men innser jo at det er ett eller annet jeg ikke forstår, som andre begriper seg på.
For meg var det alt for mange stopp i handlingen, alt for mange ulogiske handlinger og usannsynlige karakterer. Forfatteren tar etter min mening noen snareveier i plottet som også er iriterende. Når trådene nøstes, er det mye som ikke henger sammen.
For dem som er interessert har jeg skrevet en lengere omtale av boka på bloggen min.
Denne boka skiller seg ut fra typisk norsk litteratur ved å være en blanding av fiktiv historisk roman og krim, og at den er motbydelig makaber. Den beskriver handlinger som et så hinsides at jeg nesten ble sittende og måpe! Har ingenting å utsette på "Nådens omkrets" sånn egentlig, men den fenget meg ikke så mye som jeg trodde den ville gjøre. Det kan være fordi den blir frontet som en "norsk krimsensasjon". Det sensasjonelle ved den er jo ikke krim'en, men flåingen og dissekreringen.
Man kan si at Nådens omkrets var forutsigbar på mange måter, men samtidig så mangfoldig og spennende at den var vel verdt å lese. Og, ja, jeg skal absolutt lese Jørgen Brekkes nyeste bok, Drømmeløs som kom ut i 2012. Jeg gleder meg! Dette synes jeg var mesterlig levert av en debutant! Jeg var fanget fra begynnelse til slutt!
les hele omtalen min her:
Bestialsk spennende!
Det er herlig når ein har høge forventningar til ei bok, og ein ender opp med å like den enno betre enn ein hadde våga å håpe på. Slik var det for meg med denne boka.
Krim-historia dreier seg om to makabre drap, eit i Trondheim og eit i Richmond, Virginia. Parallelt med dette blir det fortalt ei historie frå 1500-talet som er knytta til bakgrunnen for mordmysteriet. Slike skifte mellom ulike tidsepoker og geografi er heilt etter min smak. Når historiene som er fortalt åpenbart er basert på god detaljkunnskap om litteratur og historie må det berre bli bra. Det at eg sjølv har budd både i Trondheim og Virginia satte ein ekstra spiss på leseopplevinga.
Forfattaren gjer i eit etterord greie for kvar som er fakta og kva som er fiksjon i forteljinga. Dette er eg takksam for, der sparte han meg for eit par timar med wikipedia-leiting.
Det har kome to bøker til i denne serien med Trondheims-krim. Skal lesast. Definitivt.
Glimrende debut fra Brekke. Overraskende vendinger og flotte karakterer.