Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Eg pleier å avbryte bøker eg ikkje likar. Men denne las eg ut likevel, etter kvart kanskje mest fordi språket var så irriterande at det vart lærerikt å studere det, både på det stilistiske planet og det biletmessige.

Ellers trur eg vi kan kalle det ein psykologisk-realistisk roman om utruskap. Det som sit igjen etter lesinga er nokre teikningar som elskerinna hadde laga av jeg-personen som hadde sex med henne, og desse hadde ho vist til broren, men det vart omtrent berre nevnt i ein bisetning, sjølv om det verkar å vera heilt sentralt for å forstå psyken hennar og tilhøvet dei imellom.

Teksten forsøker dessutan å tematisere noko om mediesamfunnet, som tydelegvis ikkje har vore heilt vellukka, for ein av dei siste setningane må påpeike følgande: «Jeg leste brevet hans flere ganger, og opplevde en dyp uhygge og uro også ved vår samtid og ved meg selv».

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaSigrid NygaardMartinIngvild SCatharinaFindusKent Ivar Aasten OlsenEvaHilde H HelsethAnneWangCecilie EllefsenritaolineLena Risvik PaulsenRisRosOgKlagingIngunn SEivind  VaksvikRufsetufsaTorill RevheimHarald KVegardKirsten LundSigrid Blytt TøsdalSynnøve H HoelLene AndresenMorten JensenJarmo LarsenAnne Helene MoeSolveigLilleviKjerstiReidun SvensliMathiasMarenIngunn ØvrebøJulie StensethVibekeKari FredriksenTore HalsaAnne-Stine Ruud HusevågDemeter