Bokelskere.no

Søt og lettlest bok om det å oppdage eige potensiale når nokon vatnar det med omtanke og kjærleik. Kan anbefalast vidare.

Germain bor i en campingvogn i morens hage. Han er 45 år, og mesteparten av tiden fordriver han på bar, hos kjæresten, eller i parken for å telle duer. Det er i parken han møter Margueritte. Hun er 86 år, og hun behandler Germain med respekt, noe han er heller uvant med. I tillegg teller også Margueritte duer, så vennskapet får et godt fundament.
Germain har slitt på skolen, og han har ikke fullført noen utdannelse. Han har hele livet fått høre at han er treg og dum. Margueritte er velutdannet, og hun har alltid en bok i veska. Hun begynner å lese for sin nye venn, noe som snur Germains liv på hodet. Han forstår mer av verden rundt seg, og Margueritte lærer også nye ting om seg selv, og sine medmennesker.

Lettlest og koselig bok.
Ble lest i forbindelse med marsutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses fra Frankrike.

Jeg synes at alt lå til rette for at dette skulle bli en favorittbok. Karakterene var interessante, hendelsesforløpet var behagelig, den personlige fortellerstemmen, boka hadde virkelig potensiale, men...

Det virket som om noen hadde glemt den siste livgivende finishen. Det manglet liv i personene. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men noe manglet.
Boka var lettlest og ferdig på en fei, så les den gjerne hvis du har tid.

nydelig, herlig bok om vennskap, lett å lese. Ble glad i den fra første side, anbefales varmt

[Germain er en "gutt" det går fort å bli glad i. Han er ikke helt med, og har fått hard medfart av sin mor og lærerne på skolen i oppveksten. Kameratene hans gjør seg også morsomme på hans bekostning, og hadde han vært en mer hårsår type hadde han ikke vært lett å ha med å gjøre. Men, Germain er snill, og fra det øyeblikket han får kontakt med Margueritte i parken opplever han at noen interesserer seg for ham på en positiv måte.

Han har en skjønn, litt fatalistisk tankegang, som hjelper Germain gjennom livet.
Jeg leste boken på noen rolige søndagstimer, og det angrer jeg ikke på.
]1

Denne likte jeg så godt. Har allerede lånt den bort, men vet det er et sitat jeg gjerne deler fra den. Eller to. Det får bli siden.

Hovedpersonen og hans møte med den eldre damen er så godt beskrevet. Hvordan de knytter bånd, og hvordan han endrer perspektiv og selvbilde. En fin soldag-bok. Humoristisk og varm.

Jeg vet det er tidlig på året, men jeg tror jeg trygt kan påstå å ha funnet Boka med stor B for mitt vedkommende i 2013. Å telle duer er en varm, fin, morsom og følsom bok om vennskap, om bøker og gleden de kan gi, om det å ikke bare å snakke til folk, men også å lytte, og hvor viktig det er for en person å være noe for noen. Å bli sett, hørt, respektert og likt - rett å slett å bli behandlet ordentlig, som det unike mennesket man er. Og om hvordan det er å finne ut av alt dette, i en alder av 45. Språket er fantastisk; intelligent humor gjemt i en noe grov, men å, så uskyldig fortellerstemme - du blir glad i Germain på mye samme måte som Forrest Gump, bare på fransk vis. Jeg vet ikke nøyaktig hva, hvordan eller hvorfor, men denne boka traff noe i meg, grep tak og nekter heldigvis å slippe. Definitivt en bok jeg vil ha med meg videre, lese igjen og igjen, og prakke på alle som står stille lenge nok!

En skikkelig "feel good" bok.

Germain Chazes er en mann på førtifem år. I hele sitt liv har han blitt betraktet som dum. Forholdet mellom ham og hans mor er heller ikke det aller beste. Germain har vel mest av alt følt seg svært uønsket i hele sitt liv, og dette har gjort ham til en ufølsom og nokså vulgær person.

I fritiden sitter Germain i parken og fordriver tiden med å telle duer, hvis han da ikke sitter på puben med sine nokså tvilsomme kompiser eller er sammen med Annette, et kvinnemenneske han først og fremst anser som tidtrøyte.

En dag støter han på den gamle damen Margueritte. Stor er hans forbauselse da det viser seg at denne gamle damen i likhet med ham liker å telle duer. Gjennom flere tilfeldige treff i parken, utvikles gradvis et vennskap mellom den nokså udannede Germain og den forfinede gamle damen. Hvem skulle vel ha trodd at disse to hadde noe som helst til felles?

Germain kan ikke lese, og er mer eller mindre analfabet. Han liker imidlertid gode historier, så da Margueritte foreslår at hun skal lese "Pesten" av Albert Camus for ham, sitter Germain som fjetret. Etter hvert skal det vise seg at det faktisk er Margueritte som får nytte av vennskapet, og ikke omvendt ... Den gamle damen holder nemlig på å bli blind. Og med Germain skjer det endringer, store endringer. Bøkenes verden åpner også opp andre sider ved ham. Som evnen til å elske ...

Dette er en veldig søt historie, som er svært morsomt fortalt. Noe mer enn det synes jeg imidlertid ikke at denne boka er. Jeg vet at mange trykker den til sitt bryst og opphøyer den til noe helt spesielt. For meg tok den aldri helt av. Jeg opplevde mange av poengene som nokså billige, og selv om boka ikke var direkte klisjéfylte, så var det virkelig ikke mye om å gjøre. Terningkast fire fra meg.