Rishøi skriver så fint, men det er så trist... Alle novellene skaper en stemning, så var , så trist, om vonde ting, om barndom, om å være skilsmissebarn, om en småbarnsfar hvis kone blir veldig deprimert, om å miste kjæledyr, om å miste en bror som blir psykisk dårlig. Den minst dystre er novellen "The life and death of Janis Joplin," om en syttenåring, som er så lik henne...en jente som strever fælt på skolen..
Dette er smerte på papir. Papirkutt. Det svir lenge etterpå.
Forfatteren sier i et intervju at hun liker å skrive korte historier, og det er bare derfor hun skriver noveller. Jeg håper bare hun fortsetter å skrive. Om det er noveller eller romaner er samme for meg. Jeg skal lese dem. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest novellesamlingen
Lyst å lese …
Ei novellesamling?
Et nydelig språk?
Ei kort bok?
Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi er ei fantastisk, lettlest og bra novellesamling av ei bok. Novellene er korte, og det er med et sukk jeg avslutter hver novelle. Språket er nydelig, og måten hun går rundt grøten på uten at det blir kjedelig er bare helt fantastisk. Vil du lese noe kort, men godt, velg denne!
Tenk at det går an å skrive så bra! Den ene novellen slår den andre og når du tror det ikke kan bli bedre så gjør det faktisk det! Ingvild er utrolig flink til å skrive. Vil definitivt lese mer av henne.
Utrolig vakkert og naivt språk, noe som i seg selv gjør boken verdt og i det minste ta en titt på. Språket og beskrivelsene i boken gir meg en guffen følelse, og gir meg et ønske om å holde rundt og klemme alle jeg er glad i. Dessverre blir novellene noe vel abstrakte for min del. Det er for mange hemmeligheter i tekstene, og jeg får dessverre ikke dekket mitt behov for å forstå hva som skjer.
beste boka eg las i 2012- så glad eg fant denne mellom hyllene:) noe å bære med seg videre. stemninger og karakterer og språk og mye mer som blir med meg videre. ein høydare.