Bokelskere.no

Jeg leste denne boken for første gang da den kom ut, og for andre gang nå omtrent 12-13 år senere - og nødvendigvis 12-13 år eldre. Og for en opplevelse å oppdage denne på nytt, og se hemingland og de fire ulike oppvekstene med en 38-årings øyne. Stor litteratur. (Leste den nå etterfulgt av Hauk og Due og Paradis, de to er også fine, men når ikke helt opp til denne syns jeg.)

Kunne ha vært komprimert noe ved å utelate et par fokusfamilier. Ord og uttrykk er også kanskje repeterende til tider.

Fantastisk roman. Mye gjenkjennelig historie, gode beskrivelser av tidsånden. Henrik H. Langeland bør definitivt leses av mange flere. Omhandler fire ungdommer som bor på forskjellige steder i Oslo og i utgangspunktet ikke har noe med hverandre å gjøre. Men gjennom boka flettes historiene sammen fra ulike synsvinkler. Det er særlig historien om Lars og hans venner i Gulleråsen og Hemingland som fenger meg.
Boka følges opp av «Hauk og due». Anbefaler å lese begge. Se min omtale av Hauk og due også.

Verdensmestrene er en kjempe bra bok som jeg anbefaler for alle aldere. Den er lærerik og morsom. Henrik Langeland skiver meget godt og varier språk. Det er fire gutter som blir presset hardt på langeren og er noen skikkelige pøbelunger. De vokser opp sammen i et radikalt nabolag det nye strømninger skaper konflikt mellom generasjonene.

Et år på førsten av 80-tallet opplevd gjennom øynene og tankene til fire barn fra forskjellige samfunnslag i hovedstaden. Et drivende språk som gjør det nærmest umulig å legge bort boka, selv for noen timer. Etter å ha kommet ca halvveis sitter man med mange spørsmål, hva vil handlingene munne ut i? Handlinger som stadig driver leseren videre. Når siste setning er lest gir svaret seg selv, boka handler om livet og dets mange fasetter. Genial! Ei bok som aldri kommer til å slippe taket, og leseren har etter nesten 600 sider blitt en litt klokere versjon av seg selv.

Langeland skriver godt. Men jeg synes romanen var for lang og det ble for mange detaljer rundt skisport etter min smak. Det må også sies at jeg har lest oppvekstromaner jeg har likt bedre. Med et mer spennende persongalleri og mer nerve i fortellingen. Tove Nilsen, om Tove og Goggen, som et eksempel syntes jeg var bedre enn romanen til Langeland. Link til et blogginnlegg der jeg bl a har sitert fra romanen

Utrolig god fortellerkunst. Jeg ble sugd inn i skildringene. Anbefales!

Føyer meg inn i rekken av gratulanter og bejublere. En riktig bra bok av Henrik Langeland! Har skrevet en fyldigere anmeldelse her.

Oi oi oi, dette er bra! Har skrevet noe mer om det her.