Bokelskere.no

Den senile landmåleren. Arto Passilinna.
Av og til, sånn litt inn i mellom, er det veldig kjekt å koble av med ei humrebok. Ikke for ofte, det kan bli litt slitsomt.
Arto slo gjennom med Harens år i 2004, gjorde seg selv udødelig med Kollektiv selvmord i 2007, og fikk skrevet et hav av bøker før han gikk bort i 2018. 76 år gammel.
Skrivestilen er lettere ironisk, og full av galne påfunn, stort sett om halvgamle menn.
I denne boka finner en halvgamle drosjesjåfør en eldre mann stående midt på veien, hvor han knotet med å få til en fin slipsknute når han ikke har et speil å se i.
Den eldre husker ikke hvem han er, hvor han er, hvor han kom fra, eller hvor han skal - men han har en bunke med penger, og disse to drar på tur. Luktesansen fremkaller minner, så over en konjakk husker den eldre at han har vært en ung kriger, og jakten på livet begynner. De utvikler et vennskapsbånd, og i Pasilinna-stil drar de rundt og opplever de merkeligste ting, på de merkeligste steder.
Artig bok.

Det kan sikkert seiast på ein meir elegant måte, men likevel: Dette er ein av dei kjedelegaste og mest meiningslause romanane eg nokon gong har lese. Stusselege greier!

En morsom og rar bok, som du blir glad av å lese!