Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Den senile landmåleren. Arto Passilinna.
Av og til, sånn litt inn i mellom, er det veldig kjekt å koble av med ei humrebok. Ikke for ofte, det kan bli litt slitsomt.
Arto slo gjennom med Harens år i 2004, gjorde seg selv udødelig med Kollektiv selvmord i 2007, og fikk skrevet et hav av bøker før han gikk bort i 2018. 76 år gammel.
Skrivestilen er lettere ironisk, og full av galne påfunn, stort sett om halvgamle menn.
I denne boka finner en halvgamle drosjesjåfør en eldre mann stående midt på veien, hvor han knotet med å få til en fin slipsknute når han ikke har et speil å se i.
Den eldre husker ikke hvem han er, hvor han er, hvor han kom fra, eller hvor han skal - men han har en bunke med penger, og disse to drar på tur. Luktesansen fremkaller minner, så over en konjakk husker den eldre at han har vært en ung kriger, og jakten på livet begynner. De utvikler et vennskapsbånd, og i Pasilinna-stil drar de rundt og opplever de merkeligste ting, på de merkeligste steder.
Artig bok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det kan sikkert seiast på ein meir elegant måte, men likevel: Dette er ein av dei kjedelegaste og mest meiningslause romanane eg nokon gong har lese. Stusselege greier!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En morsom og rar bok, som du blir glad av å lese!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Egil StangelandKirsten LundMarit HøvdeIreneleserFiolingar hAnette Christin MjøsJ FHarald KTine SundalPer LundKaramasov11RufsetufsaInge KnoffAkima MontgomeryJane Foss HaugenJulie StensethSigrid NygaardHarald AndersenBjørg L.Synnøve H HoelAgneslillianerKarin BergIngunn STom-Erik FallaSigrid Blytt TøsdalGroMads Leonard Holvikmay britt FagertveitNorahMcHempettEvaStig TThereseMarit HeimstadLailaHannesomniferumTonje-Elisabeth Størkersen