Bokelskere.no

Lest om igjen høsten 2018. Lest med ungene da de var små (rundt 2000?)

Sånn er det å bli gamal og grinete. Hadde eg lest denne boka for 25-30 år sidan så er eg viss på at eg hadde likt den mykje, mykje betre enn det eg gjorde no når eg endeleg tok meg på tak og las den igjennom. I studietida så var dette boka «alle» skulle lese, men sjølv så tykte eg det såg for skremande ut med drygt 1000 sider i tillegg til pensum, så eg heldt meg til pensum eg. Ja, og så litt øl då.

Det er vel ikkje nokon som IKKJE kjenner historia, i det minste sånn i grove trekk? Sjølv har eg fått med meg filmane, og hadde derfor stort sett ein ide om kva for vending historia ville ta medan eg las. Stort sett, ja, eg hugsa sjølvsagt ikkje alt. Inntrykket mitt er at filmane har vært ganske trufaste mot boka, men der er jo ein del ting som ikkje kjem fram på lerretet.

Ein slik ting er dette med den store historia som ligg bakom. Eg kan ikkje hugse at dette vart vektlagt i filmane, men i boka refererast det hyppig til mytologiske og historiske hendingar i Tolkien-universet som ikkje betyr stort for sjølve handlinga, og som eg opplever som forstyrrande. I tillegg tykte eg av og til at handlinga vart tværa ut, det gjekk litt for seint av og til, eller kanskje er det rettare å seie at det gjekk for mange omvegar av og til.

Men pytt sann, dette er som nevnt innledningsvis berre surt oppgulp frå ein grinete gubbe. Og det er uansett ikkje til å kome ifrå at det er eit flott og gjennomarbeida eventyr som vil glede nye lesarar i uoverskueleg framtid.

Dette må være en av verdens mest kjedeligste bøker. Er altfor lang og kunne godt ha vært skrevet på maks 90 sider. Bedre å se filmen - for boka er noe av det mest kjedeligste som har vært skrevet i de siste 100 årene. Angre bittert på å ha kastet bort tid på denne

Har endelig fått lest denne klassikaren, og det var ei rein fornøying. Historia i seg sjølv er gripande og underhaldande, og sjølv om eg har sett filmane var det heile tida spanande. Spesielt sidan det er så mykje meir som skjer i boka enn i filmane. Eg likar også at boka i stor grad er skrive som parallelle handlingar der vi følgjer dei ulike karakterane på si ferd, og forstår deira rolle i historia.
Eg vil også påpeike at omsetjinga eller rettare sagt gjendiktinga på norsk er meget god, og fortener ståande applaus (dette basert på kjennskap til Hobbiten på Engelsk, og språket i filmane).

Første bok i ringenes herre triologien handler om den unge hobitten Frodo som har fått i oppgave å legge ut på en livsviktig oppgave. På ferden venter mange farer og utfordringer. Jeg likte boken og syntes den hadde en spennende og fin handling.

Nå har jeg brukt utrolig lang tid på å lese Ringenes Herre, men det betyr ikke at jeg ikke likte boka. Jeg elsker den! Det tok bare mye tid for å få lest boka ferdig. Da jeg begynte på boka, tenkte jeg at jeg skulle bruke god til, sånn at jeg kunne leve meg ordentlig inn i historien. Men jeg trodde ikke jeg skulle bruke en måned! Ja ja, det var jo verdt det.

Først og fremst, må jeg kommentere skrivestilen til Tolkien. Han skiver så detaljert, og har så mange beskrivelser, at alt blir levende; det er lett å se det for seg. Selv om det noen ganger var litt tungt å lese gjennom så mange skildringer og sånt, men skrivemåten til Tolkien er noe av det som gjør boka spesiell.
Samme med verdenen Tolkien har skapt, Midgard (Middle Earth.) Han beskriver alt så detaljert, og verdenen han har skapt virker så troverdig, selv om det åpenbart er en fantasy-verden. Det er noe med måten han skriver på, og måten han har planlagt absolutt alt. Alt virker så utrolig godt gjennomtenkt, og jeg skjønner ikke hvordan han fikk det til! Skulle ønske jeg bodde i Midgard...

Ringenes Herre er nok den beste fantasyboka jeg noensinne har lest. Det skyldes sikker fordi alt virker naturlig og troverdig. Ja, det finnes alver, dverger og sånne skapninger, men alt passer så gost sammen. Og Midgard føles ikke super "overnaturlig", alt sammen føles troverdig, og ingenting føltes spesielt urealistisk ( selvfølgelig vet jeg at det er urealistisk, men jeg tenkte ikke over det.)

En annen ting jeg likte utrolig godt, er at det er tydelig hvordan karakterene utvikler seg i løpet av boka. Ta Munti som eksempel; jeg kan tydelig se hvordan han har utviklet seg, på grunn av alle tingene han har opplevd. Han blir modigere, og det er noe man legger ganske fort merke til.
Jeg har ikke noen favorittkarakter, men jeg liker Gimli ganske godt, spesielt vennskapet han har med Legolas. En dverg og en alv blir venner, hvem hadde trodd det?
Det var selvfølgelig noen karakterer jeg ikke likte så godt. F.eks. Ormtunge. For en sleip liten slange, jeg vet ikke engang hvordan jeg skal beskrive ham. Han minnet meg om han ene i den siste Hobbitenfilmen, han som bare har lyst på penger og later som han er en kvinne for å slippe å gå i krig (han var bare med i filmen.) Sånn forestilte jeg meg ham.
Jeg syntes litt synd på Ormtunge på slutten, da.

Okay, jeg innrømmer det! Jeg så filmene før jeg leste boka. Men jeg så filmene for over 2 år siden, så jeg husket ikke så mye. Filmene er fantastiske, og det samme er boka. Og filmene er utrolig lange, så jeg skulle trodd at de fikk med alt fra boka, men det gjorde de ikke. Det var spennende å lese om tingene som ikke skjedde i filmen.

Det er sikker mange som sier at Ringenes Herre er en trilogi, men det ern den faktisk ikke. Opprinnelig så skulle det være én bok. På Wikipedia står det at det er en bok, og mange andre sier også at dette er en frittstående bok, bare delt i tre. Så derfor teller dette bare som en bok jeg har lest i år.

Jeg må nevne noe jeg synes var utrolig morsomt. Potiter. Da Sam og Frodo var på vei til Dommedagsberget, så begynte Sam å snakke om potiter. Og jeg lo ut høyt. Det er bare noe med ordet potit, og hvordan jeg så for meg at han sa det. Det er sikkert bare jeg som er litt rar, men jeg synes det var morsomt.

Ringenes Herre er en fantastisk bok, kanskje en av mine favorittbøker. Jeg har fortsatt utrolig mye å skive om, men jeg kommer ikke på noe mer. Og dere ville sikkert ikke lest det allikevel.
Men alle som er fantasyelskere, og ikke har lest Ringenes Herre: Hva er det dere driver med! Gå og les boka! Og etter det, se filmene! Det er en fantastisk opplevelse, utforske og oppleve alt Midgard har å by på.
Opprinnelig publisert her!

Dette er den beste historien som er fortalt.

Jeg har lagt denne boka i hylla som heter "klassikere", for det fortjener den. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest denne trilogien, men en ting er sikkert; den skal leses igjen! Anbefaler alle å lese Ringenes Herre flere ganger, for en oppdager stadig nye ting.

John Ronald Reuel Tolkien starter litt tungt, men kommer du deg gjennom de litt omstendelige beskrivelsen av livet blant hobbitene, er du sikret en leseopplevelse for livet. Tips: Les den på engelsk også - det er den verdt!