Bokelskere.no

Søvninngytende krimkjedelighet

Panserhjerte av Jo Nesbø kom ut i 2009 og er den åttende boken i krimserien om den berømte og beryktede politimannen Harry Hole. Dette er mitt andre møte med Harry Hole. Det første var i form av lydbok, Flaggermusmannen, Nesbøs debutroman fra 1997 og den første boken i denne serien av totalt tolv.

Serien om Harry Hole faller inn under det som gjerne betegnes som nordisk noir. Romanen er skrevet fra en tredjepersons synsvinkel, men leseren får samtidig stort innblikk i hovedpersonens grublinger og indre liv. Romanen starter med en kvinne som er fanget på et ukjent sted med et fremmedlegeme i munnen som leseren senere får vite blir benyttet til å ta livet av flere damer. På denne tiden er Hole i Hong Kong, hvor han lever et bortgjemt liv med alkohol og gambling. Hans ekspertise på mordsaker blir imidlertid etterspurt og han følgelig blir hentet til Oslo og overtalt til å hjelpe politiet.

I tillegg til mordgåtene som skal løses, kan en også følge med på konflikten innad i politienheten, vanskeligheten med den kreftsyke faren samt kjærlighetsrelasjonen til den unge og vakre politikvinnen Kaja Solness.

Språket i romanen er bra, jordnær og realistisk, uten for mange metaforer og uten å være pretensiøs. Hva gjelder Hole, selv om han ikke er en slags superhelt, fremstår han uansett som en klisje. Han er depressiv, alkoholisert, einstøing og ikke klarer å opprettholde sunne forhold. Samtidig så er han temmelig glimrende og meget oppslukt i hans politiarbeid.

Videre, kan det sies at også skurken blir mot slutten av romanen for banalt og måten mysteriet utspiller seg, etterlater leser lite av originalitet. Selv om romanen er noenlunde spennende i starten, blir den etterhvert unødvendig lang og rett og slett kjedelig. Hele boken er på circa 635 sider. Plottet dør ut etter 150 sider og tar opp farten igjen mot de siste 100 sider. For det meste er det uansett uinteressant å følge med på historien og lure på hvem som kan være seriemorderen.

Det er også vanskelig for meg å sympatisere med den melankolske, alkoholiserte «enslige ulven» av en politimann. Satt på spissen, kunne jeg antagelig ikke klart å lese alle bøkene i denne serien selv om jeg fikk betalt for det. Romaner i denne sjangeren har tydeligvis sine trofaste lesere, men jeg er dessverre ikke en av dem.

Romanen får fra meg terningkast to for at den var godt skrevet, språklig sett.

En av favorittene! Fryktelig spennenede og meget godt skrevet!

Harry Hole nr 8

Tre poeng for godt språk og enestående antall cliffhangere. Men særlig siste fjerdedelen er fullstendig utroverdig både når det gjelder handling og persongalleri, og dermed blir det umulig å engasjere seg i noen av delene.

En grotesk og motbydelig, men eller bra kriminalroman fra Jo Nesbø. Det er volden som selger sies det om de ny bøkene som kommer på markedet og når det kommer til Jo Nesbø er det virkelig et faktum. Jeg sier det som jeg alltid har sagt: "Uten en Jo Nesbø i hyllen, er ikke hyllen fullverdig". Jeg anbefaler den på det sterkeste. Så les, les og atter les.

blod og vold. grusom bok jeg ikke orket fullføre

Femordsomtale: Harry Hole handterer hardkokt hyperskurk

Lengre omtale:
Bok nr 8 i serien om Harry Hole, og den lengste så langt. Nok ein gang er det ein seriemorder som gjeng laus, og Harry må motviljug (motvilje frå både HH og frå dei som hentar han) hentast inn for å nøste opp i saka. Som om ikkje det er nok, så er det også ein maktkamp på gang innad i politiet som legg sterke begrensingar på Hole sin handlefridom. Men ikkje overraskande så ordnar Harry etter kvart opp i sakene.

Plottet er rimeleg bra. Men dei overraskande vendingane i historia blei ikkje slett så overraskande som dei kunne ha vært. Det var enkelte gangar for lett å sjå kva som kom. Eg misliker også sekvensen der skurken skal forklare i detalj motiva for handlingane sine. Her synes eg, som i fleire andre av bøkene, at Nesbø skulle overlate litt meir til lesaren. Som i dei øvrige Hole-bøkene så er miljøskildringane særs overtydande. Enkelte passasjer er nærmast poetiske. Men der er også enkelte glipp. Ein bitteliten ein som eg hengde meg litt opp i medan eg las den: Harry sit på bar og får ei aha-oppleving medan han kikar på spritflaskene på hylla:

“Beefeater, Johnnie Walker, Bristol Cream, Absolute, Jim Beam”

Kva i all verda for ein sosemikkel av ein bartender er det som plasserer ei einsleg sherry-flaske midt mellom spritflaskene?

Så kan ein også kritisere Nesbø for å skape ein i overkant stereotyp helt. Einsam ulv, slit med alkoholproblem, draget på damene, i opposisjon til autoritetar, og slik kan ein halde fram. Men bøkene er likevel gode. Dette er ikkje den aller beste etter min vurdering, men over middels. Vingla mellom 4 og 5 på terningkastet, men landa på ein 4’er.

En skikkelig page turner.

Fyttirakker´n - nå har du fanget meg, Jo Nesbø! Denne var strålende og gørrspennende!!!

En veldig god krim. Blir i lengste laget til at jeg kan gi den høyeste karakter. Også er det noen små ting innimellom som er ulogiske. Men alt i alt, en meget god bok