Kort roman, men krevende å lese. Forfatteren har sikkert fortjent sin nobelpris, men billedbruken og den poetiske formen gjorde det vanskelig å få grep på historien om Adina og hennes omgangskrets. Ettervhert fikk jeg likevel et skremmende bilde av økonomisk, sosial og seksuell utbytting i en rumensk industriby i tiden før kommunistregimets fall i 1989. Ikke minst i forholdet mellom venninene Adina og Clara ser vi hvordan tilliten mellom dem gradvis brytes ned av systemet. En form for tillitsvikt som plager østeuropeiske samfunn den dag i dag. (Oversettelsen fra tysk er på konservativt bokmål).
Etter den første siden ble jeg nesten usikker på om det var et dikt jeg satt og leste. Og boka jeg tenkte jeg skulle lese ut på null komma niks fordi den er så kort tok meg dobbelt så lang tid å komme igjennom. Jeg likte fortellingen og Müller bruker finurlige ordspill, sammenligninger og metaforer som jeg liker veldig godt. Deler av boka forstod jeg ikke, mens andre deler vil sitte i meg i lang tid fremover.