Bokelskere.no

Joseph er 7 år og jøde. I 1942 havner han i Villa Jeaune hos fader Pons som tar seg av foreldreløse barn. Josephs foreldre må gå i skjul og tør ikke å ta med sønnen, så historien fortelles sett fra en sjuårings ståsted.
Både forfriskende og interessant historie fra 2. verdenskrig.

En fantastisk bok om et fantastisk menneske som reddet livet til flere jødiske barn under den 2.verdenskrig. Mest fatastisk er at boken bygger på en sann historie. Ellers ville den nesten ikke være til "å tro". Jeg hørte en gang en historiker hevdet at Hitlerregimet ikke "bare"(!) drepte seks millioner jøder; det drepte også alle de som disse mennesskene kunne ha formert seg til. I generasjoner. Det samme kunne man etter min mening vinkle fader Pons' innsats til. Han reddet ikke bare disse jødiske barn, han reddet også dem disse har formert seg til; foreløpig i to generasjoner. Slik var han som bibelens Noa. Han reddet individer så slekt kan følge slekters gang. Nå innser bokens forteller (et av barna ) at ikke bare fader Pons var en Noa, men ved selv å samle familien om seg, blir han deres beskytter, han samler på dem, akkurat som en kan i en viss forstand si om bibelens Noa. Og derfor blir også bokens tittel så treffende. Det er ikke mange sidene (139) , men det er nok til at Schmitt greier å lage en spenningsmettet, men også en sår bok (som det ofte blir når barn ofres), men samtidig er det en utroliig vakker beretning, noe forfatteren skal ha ros for. Historien er nesten for utrolig. Men, som sagt, det historiske forløp, som hedrer godheten i mennesker midt blandt en overvekt av tvers gjennom omgivelser av mennesker som er onde i ordet's verste begrep. En bok jeg anbefaler for alle (til og med for barn dersom en voksen nær slektning kan forklare "ting" under lesingen.

Brüssel er okkupert av nazistene, året er 1942 og jødene må enten flykte eller gå i dekning for å unnslippe deportasjon og senere utryddelse. Joseph er syv år og hans foreldre plasserer ham hos ekteparet du Sully mens de selv går i dekning. Der kan han imidlertid ikke bli værende, og etter hvert havner han hos fader Pons, som har forbarmet seg over rundt 20 foreldreløse gutter. Halvparten av dem er jøder. Apotekeren mademoiselle Marcelle har utstyrt guttene med falske papirer.

Fader Pons gjør det som står i hans makt for å beskytte guttene mot nazistene, vel vitende om at alt nazistene trenger å gjøre for å avsløre dem er å undersøke om guttene er omskåret. Uansett religion går guttene til katolsk messe, og de opptrer som så gode kristne som mulig for ikke å vekke mistanke om deres egentlige bakgrunn.

Joseph selv er fortelleren av historien, og gjennom hans øyne blir vi vitne til alt det absurde som skjer. Vennskapet hans med den noe eldre Rudy og fader Pons er rørende beskrevet. Da krigen er over, begynner fader Pons arbeidet med å finne foreldrene til guttene. Ikke alle er like heldige, men noen av dem, deriblant Joseph, opplever å bli gjenforent med sine foreldre. Det skal imidlertid vise seg at det ikke er bare-bare … Etter flere år å ha fornektet sin bakgrunn, som egentlig ikke var spesielt jødisk i utgangspunktet, er det ikke gjort i en håndvending å skulle bli svært så jødisk, gå til bar mitsva osv. i løpet av kort tid. Men fordi seks millioner jøder er utryddet av Hitler, fremstår det som særdeles viktig å ta vare på det spesifikt jødiske enn hva det var før krigen startet!

Boka er nydelig skrevet, og underveis er den dessuten svært tankevekkende på flere nivåer. Som Noa fra bibelhistorien reddet fader Pons ikke bare de om lag 20 guttene, men alle deres etterkommere i all fremtid. Boka er for øvrig basert på en sann historie.