Ei av dei beste bøkene eg har lese. Intens kjærleikshistorie som går til djupna i menneskesinnet. Tragisk, men samstundes vakker. Landskapet på dei engelske heiane passar perfekt som ramme.
Nynorsk er den ultimate målforma.
Til tross for at dette regnes som en av de største romanene gjennom tidene, klarer jeg ikke å gi den en sekser. Ja, - den er finurlig bygget opp, er godt skrevet og har mangefasetterte personer, men jeg klarer ikke å bli positivt berørt av den. Jeg klarer ikke å se boken som den kjærlighetshistorien den blir omtalt som, - jeg blir bare grundig lei og kvalm av psykopaten Heathcliff som blir mer og mer ondskapsfull! Det jeg likte best og som fascinerte meg, var de detaljerte skildringene av livet, naturen og menneskene i Yorkshire for rundt to hundre år siden, - dette er samtidige skildringer av en tid som er borte. Og jeg bøyer meg i støvet for Emily Brontë som har klart å skildre dette og dikte opp historien, disse personene og deres relasjoner, men altså,- jeg ble så lei av all ondskapen!
Nesten merkelig at en bok som handler om mellommenneskelige relasjoner nesten 200 hundre tilbake i tid kan være interessante og spennende, men det er i høyeste grad denne fortellingen.
For en bok. Jeg digger den. Ingen tvil om at den hører hjemme blant verdenslitteraturens beste bøker. Den er mørk som Edgar Allan Poe sin grøssere, og her kommer menneskenes stygge sider fram som hos Dickens. Jeg forstår at romanen ofte blir feiloppfattet som en 1800-tallets kjærllighetsroman, og kan derfor forstå at den blir tung å lese hvis noen går i gang med boka som den store kjærlighetsromanen. Det er ingen lettlest bok. Tror det kan være viktig å vite at det er en gotisk klassiker før man går i gang. Emily Brontë var opptatt av det patriarkalske samfunnet og kvinnene sin ufrie situasjon i hjemmet. Denne kombinasjonen gjorde at hun i dag blir sett på som stifteren av en ny sjanger: den kvinnelige gotikken.
I denne roman er det karakterdrama. Både Heathcliff og Catherine er grusomme, svært egoistiske, og usympatiske, men de er så utrolig godt beskrevet, og jeg tror på dem. Jeg tror ikke jeg har vært borti en bok som beskriver de styggere sidene av kjærlighet så godt som denne. I tillegg er språket i boken så nydelig, spesielt i denne nynorske utgaven.
Kred til Ragnar Hovland og Øystein Vidnes for oversettelsen.
Jeg kommer nok til å lese boken på nytt på engelsk.
For dette var en stor leseropplevelse.
Jeg holder på å lytte til lydboka, men jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det samme. Jeg sliter meg igjennom, men det er tungt. Oppleseren snøvler, leser for fort, har trykk på feil stavelser, mangler innlevelse osv osv. Jeg blir mer opphengt i oppleseren enn av innholdet i boka. Jeg lytter til ca tre bøker i måneden, og dette er desidert den dårligst oppleseren jeg har vært borti.
God klassiker. Her kommer følelseslivet fram uten hemninger, spesielt de mørke og egoistiske sidene hos enkelte, og det leves et intenst liv!
Jeg mislikte denne boka fra start til slutt. Jeg fikk ingen sympati for noen av personene den handlet om. Alle tok latterlige valg og var totalt usympatiske, alle som én. Stemningen i boka var hele tiden mørk og støvete og jeg er glad for å være ferdig med den. Det eneste positive å si er at jeg greide å fullføre den fordi jeg ventet på noe som gjorde den verdig sin status.