Bokelskere.no

Og jeg som trodde jeg visste det meste om 2 verdenskrig (I Europa i hvert fall)
Mannen ble forøkt dømt, frikjent, mens hans to bøker ble inndratt. Er ingen jurist, men er slik lov.
Jeg var klar over at Nygaardsvold, Koth og regeringen bestod av naive ubrukelige "drømmere" tatt i betraktning Europa i 30årene. Men at de skulle være så til de grader blåøyde og hjelpeløse, var som sagt ikke nytt, men en får frysninger og en følelse av å være flau av å være norsk når en leser boken til Langeland. Selv etter melding om kamper ved Bolærne og Rauøy, ble det ikke mobilisert. Men da faktaene stod klare sendte regjeringen de elendig utstyrte og trente norske soldatene for å bremse framrykkingen. Slik ofret Nygaardvold nesten 900 unge norske soldater for at han selv skulle komme seg til London, mens "vanlige folk" måtte leve i 5 år med terror og nød. Har tidligere tjenestegjort på et norsk marinefartøy, og der som i sivil skipsfart ellers, verdenover, er det den absolutte uskrevne regelen: "Kapteinen er den siste som forlater et synkende skip". Et sitat fra boken må bare sitere: "De regjeringsmedlemmer som ved sin udugelighet slo spillet over ende før det begynte og som nå forlanger at den norske ungdom nesten våpenløs skulle gå mot verdens farligste soldater" (s. 45)
Boken er sjokkerende lesning, og bygd på dokumenterte fakta.
Den er ikke noe språklig kunstverk, men det er heller ikke poenget. Anbefales på det sterkeste for de som er interessert i krigen, og det mildt sagt nedrige og inkonsekvente rettsoppgjøret etter freden. Langeland ble for øvrig ikke nevnt i offisiell norsk krigslitteratur før på midten av 90 tallet.