Jeg kjente ikke til Halldór Laxness før jeg var på Island i høst, og fikk beskjed om at skulle jeg lese én islandsk bok, så måtte det bli denne. Jeg har brukt lang tid på den, den var tung å komme i gang med, men den var likevel helt fantastisk. Jeg tror det var en fordel å ha vært rundt på Island, slik at jeg kunne se for meg landskapet, bygningene og menneskene, men om du har vært der eller ei, jeg kan anbefale denne boka på det varmeste.
Den er mørk, dyster, tung og frustrerende, men også morsom, realistisk, varm - og selv om Bjartur av Summerhouses er en hardhaus som kun bryr seg om sauer og sin egen selvstendighet, så smelter han hjertet ditt til slutt.
Halldor Laxness fikk Nobels litteraturpris i 1955.