Bokelskere.no

Krim er litteraturens fastfoood. Noen ganger i et leseliv er det akkurat det som skal til, selv om jeg vet det finnes mer korrekte alternativer. Jeg krever ikke kreativitet og finesser av en Big Mac-meny, og jeg krever ikke mer av en krim enn at den holder meg interessert i mysteriet den presenterer. Alt annet (samfunnskritikk, elegant språk osv.) er en bonus. Marions slør gjør det.

Jeg leser lite krim, men innbiller meg at rammen ofte ligner på den i Marions slør: En rekke kvinner blir drept (senere også menn) på grusomme måter, og en tilsynelatende ufeilbarlig morder med en egen signatur i drapene leker med politiet, som består av en brokete gjeng etterforskere osv.

Den umiskjennelige Roy Jacobsen-måten å skrive scener og dialoger på forandrer seg selv om dette er en krim. En pageturner, selv om jeg aldri satt og sitret på stolen. Og oppklaringen blir en smule doserende, det er akkurat som samfunnsspørsmålet forfatteren har ønsket å sette søkelyset på, blir gjort vel tydelig for leseren.

Mulig dette kan kalles Krim, men særlig spennende var det ikke.
Og da hjelper det ikke med Jacobsens nydelige lyriske språk eller hans store fortellerkunst.
Personene forblir litt fjerne og handlingen nesten som for et "sakte TV å regne". Ikke en eneste en av bokas sider klarte å engasjere meg. Og dette i skarp motsetning til hva jeg tidligere har lest av hans rene romaner.
Jeg gir terningkast to for innhold men gir ett ekstra for RJs måte å skrive på.
(Selvom det liksom ikke helt "passer" i en krim.)

Historien starter med funnet av et lik, en ung pakistansk kvinne med en avhugget hånd. Marion, politibetjent ved Oslo politikammer, deltar i teamet som blir satt inn til å etterforske drapet. Spørsmålet teamet stiller seg er om drapsmannen er en syk rasist eller om det dreier seg om et æresdrap. Den avdøde kvinnen pleide ikke å gå med slør, men var kledt i hijab og slør da hun ble funnet. Det kommer også frem at hun hadde en norsk kjæreste.

Dette er en annerledes krim, og handler dypest sett om fordommer i et flerkulturelt Norge. Boka er godt skrevet og gir grunnlag for ettertanke. Gisken Armand leser glitrende!