Bokelskere.no

Hurra! Jeg har funnet ei ny bok å elske og det glade budskap må selvfølgelig deles. Jeg har nylig lest Daniel Keyes Flowers for Algernon som av en eller annen mystisk grunn ikke er oversatt til norsk. Selv snublet jeg over boka på NPRs liste over tidenes hundre beste ungdomsbøker for et par år siden, og etter det har den stått på leselista mi. Flowers for Algernon er egentlig ingen ungdomsbok, den var opprinnelig tiltenkt et voksent publikum, ble først skrevet som kortroman i 1959, siden utvidet og utgitt som roman i 1966. Novellen vant Hugo-prisen i 1960, romanen Nebula-prisen sammen med Babel-17 i 1967. Flowers for Algernon oppnådde raskt klassikerstatus innen science fiction-sjangeren og boka ble filmatisert i 1968. Filmen bærer tittelen Charlie.

Hovedpersonen i Flowers for Algernon er Charlie. Charlie er tilbakestående, men har et sterkt ønske om å bli intelligent. Når muligheten for intelligensoperasjon dukker opp, er Charlie veldig oppsatt på å stille som forsøkskanin. At operasjonen tidligere bare er prøvd på dyr, plager ham ikke. Musa Algernon er den sist opererte. Operasjonen er vellykket og i begynnelsen av boka er Algernon smartere enn Charlie. Men det varer ikke lenge. Charlie går gjennom en rekke tester, godkjennes som forsøkskanin og snart er operasjonen et faktum.

Boka er utformet som dagboknotater, som utviklingsrapporter ført i Charlies penn. Charlie har imidlertid en IQ på 68 i begynnelsen av boka, så teksten er naturligvis full av skrivefeil:

March 15 – Im out of the hospitil but not back at werk yet. Nothing is
happining. I had lots of test and differint kinds of races with
Algernon. I hate that mouse. He always beets me… […] (s. 13).

Etter hvert som Charlies IQ øker, blir skrivefeilene færre. Men Charlie blir ikke lykkelig og får ikke alle de vennene han har regnet med å få når han blir «normal». Det han tvert imot oppdager, er at alle «vennene» som han trodde lo med ham, i virkeligheten lo av ham, og etter hvert som han blir smartere, skygger de banen. Snart har Charlie høyere IQ enn alle andre, og som geni blir han vel så isolert som han var som tilbakestående. Det hjelper ikke at minnene fra barndommen begynner å plage ham…

Jeg kunne sagt en hel masse om denne boka, men jeg overlater den til dere å lese. Flowers for Algernon er en science fiction-roman med dybde, den er intelligent og vakker og uten tvil en av de aller beste bøkene jeg har lest innen sjangeren. Den har en god del likhetstrekk med Michail Bulgakovs Hundehjertet, en annen udødelig klassiker, og jeg anbefaler herved begge bøkene på det varmeste.

Tidligere publisert i Karis bokprat