Bokelskere.no

Det starter som et idyllisk glansbilde av Frogner på 60-tallet som sakte falmer hen sammen med oppfattelsen av sinnstilstanden til Kim Karlsen. Utrolig bra skrevet bok, skjønner ikke hvorfor det har tatt meg så lang tid å lese denne. Anbefales på det sterkeste.

Det er vanskelig å ikke la seg begeistre for vennegjengen det skrives om i denne boken. Mye av grunnen er kanskje nostalgien man rammes av når man leser om ungdommers oppvekst og adferd i Norge på denne tiden, som kanskje er nok i seg selv til å like boken. Historien er såpass realistisk og underholdene skrevet at man får et godt forhold til hovedpersonene gjennom deres reiser.

Boken starter med en litt lett underholdene stemning, som blir mer melankolsk utover i boken, og leseren får dermed oppleve flere sinnsstemninger underveis.

Jeg likte godt å lese denne boken, og kan gjerne anbefale den, men for min del manglet litt av "page-turner-effekten" for å få full score.

For trettifem år siden vant «Beatles» Cappelenprisen for fremragende litteratur. Historien finner sted på Skillebekk i Oslo, da sekstiåtteropprøret var i emning og Beatles herjet hitlistene. Hvert kapittel i boka tar navn etter en Beatles-sang, og hver hovedperson har et Beatles-kallenavn. Men boka handler mindre om musikk og mer om oppvekst. Om fire gutters ferd mot voksenlivet. Om svik og kjærlighet. Om vennskap og faenskap.

1960-tallet. Klokka ringer friminutt. De røyker. De skulker. De spiller i band. En av dem får kjæreste. De stjeler bilmerker. De sloss, de drikker, de synger, de telter, og de begynner på videregående og rives i ulike retninger.

Alt har sin slutt, og hele historien fortelles som tilbakeblikk fra Kim, en av guttene, som tar seg kunstneriske friheter når han forteller oss om livet sitt, sånn som vi gjerne gjør når vi forteller andre om vårt.

Jo eldre guttene blir, jo mer tar alvoret dem. Kapitalisme. Kommunisme. Krig. Vietnam. Sekstiåtteropprør.

En nydelig bok som jeg allerede har lyst til å lese igjen! Mye bra skildringer og fine sitater som gjør boka poetisk samtidlig som den er veldig jordnær og ekte. Anbefales!!

Morsomme og tragiske historier og ikke minst ekte karakterer vi blir kjent med i denne boka. Skildringene av guttas oppvekst er så sinnsykt bra! Dette er en bok alle bør lese, og jeg kan i grunn ikke forstå at jeg ikke har lest den tidligere..

BEATLES

Anmeldt av Oscar Aga

Boken ”Beatles” er skrevet av forfatteren Lars Saabye Christensen og ble først gitt ut i 1984, og er gitt ut i over 30 forskjellige land. Lars Saabye Christensen er halt dansk og halvt norsk. Han er oppvokst på Skillebekk og bor fortsatt i Oslo. Lars Saabye er en veldig folkekjær forfatter. En av grunnene til det er at han har et stort spenn i forfatterskapet sitt. Han har skrevet alt fra dikt til romaner, film- og teatermanus til barnebøker.

Boka er en oppvekstroman og handler om Kim og de tre vennene hans Ola, Gunnar og Sebastian. Vi følger dem fra 7. klasse i Oslo på 1960-tallet da de stjal Mercedesmerker og til de har gått ut av videregående og blitt voksne. Favorittbandet deres er Beatles, og de planlegger å starte sitt eget band. Hvert kapittel i boka har navn etter en Beatles-plate.

Historien er skrevet av Kim, og alt som skjer er sett gjennom hans øyne. Det er en humoristisk tone i boka, og språket er muntlig.

Jeg syns boka var veldig bra. Både fortellingen og språket gjorde at jeg levde meg inn i handlingen. Og selv om at dette er fra 60- og 70-tallet, oppleves temaene og følelsene like aktuelle i dag. Jeg oppfatter at boka handler om oppvekst og vennskap. Jeg vil si at boka passer for alle i alderen 14 år og oppover, og den anbefales på det sterkeste.

En langvarig, men også god roman av Lars. Dette vil jeg si er den beste av ham og tar for seg 4 gutter som ønsker å bli lik deres favoritt band: BEATLES. Vi blir med gjennom deres hverdag. Vi blir kjent med hvor vanskelig det er å være ungdom i OSLO. Jeg anbefaler alle som leser min anmeldelse å skaffe seg eller låne denne boken. For dette er en bragd som du sikkert kommer til å elske. Så skaff og les denne boken. Du vil ikke angre!

Oppvekstskildringar er ein favorittsjanger for denne lesaren, og Beatles må då vere det beste eg har lest av dette slaget. Her var det mykje bra.

I boka fylgjer ein 4 middelklassegutar frå Oslo, Gunnar, Ola, Seb og forteljaren Kim, i ein periode frå 1965 til 1972, eller frå gutane er 14 til dei er 21 år gamle. Ei flott forteljing om sterkt venskap og lojalitet, men også om kjærleik (og sorgene som høyrer med), svik, opprør, samfunnsforhold og om den nære forhistoria vår. Skildringane av miljø, både i tydingane «fysiske omgjevnadar» og «mellommeneskelege forhold», er av høg klasse. Foteljinga er stort sett i ein lettbeint og til dels humoristisk tone, men der er også et djupare lag av alvor og tragedie.

Den reativt kjende engelske popgruppa «The Beatles» er ein del av bakteppet for historia. Dei fire gutane i boka identifiserer seg med medlemmene av Beatles, og drøymer om å starte eit eige band. Men det bortimot geniale med boka er at utviklinga til gutane gjeng i takt med utviklinga til The Beatles sin musikk, frå det litt naive og truskuldige frå 1965 og tidlegare og til det meir utforskande og komplekse etter kvart som åra gjeng. Dette blir understreka av at kapitla i boka har namn etter Beatles-sangar (og enkelte post-Beatles sangar). Dei enkelte Beatles-albuma markerer også milepælar i historia til gutane.

Suksessen til boka skuldast nok til ein viss grad ein heil generasjon som kjenner seg att i oppvekst frå 1960- og 1970-talet. Men det virker som om historia også fenger lesarar som vaks opp både før og etter dette tidsromet. Det er vel også rimeleg å anta at Beatles har fått ein viss gjenklang i seinare litterære verk. Eg kan til dømes ikkje forstå anna enn at Ingvar Ambjørnsen sin Hvite Niggere og del 2 av Roy Jacobsen sin Seierherrene, og kanskje enno fleire som eg ikkje kjenner til, må vere delvis inspirert av denne boka.

Til slutt sit eg berre att med eit enkelt spørsmål: Kvifor i alle dagar har eg ikkje lest denne boka før? For å seie det med The Beatles: «I should have known better». Men no blei det til slutt likevel.

"Har du ikke lest boka??!"
Sjelden har jeg vel følt meg så lite oppdatert litterært som etter slike sjokkerte utgytelser fra den nærmeste krets. Nei, jeg har lest mye av Christensen, - mange knallbra bøker, som "Halvbroren" og "Maskeblomstfamilien", men altså ikke "Beatles".
Så, før "alle" har sett filmen som snart kommer til en kino nær meg, måtte jeg jo få med meg boka.
En tung murstein av ei bok, der hovedpersonen Kim Karlsen identifiserer seg med Paul McCartney, og resten av guttegjengen bekler gruppas andre medlemmer. Å følge albumene til Beatles er en liten genistrek, og noe som trekker opp og gir historien en god struktur.
Plottet er bra, og oppveksten til disse guttenen beskrives på en spennende og gjenkjennelig måte når det gjelder ungdomslivets utfordringer.
Tidvis er det morsomt å lese, men historien har likevel den litt mørke undertonen som er så gjenkjennelig fra Christensens andre bøker.
Mulig det er tidskoloritten som er ukjent, eller at boka er i lengste laget, - jeg blir liksom ikke helt revet med. Historien om Kim og vennene hans griper meg ikke nok, selv om den er godt skrevet. Beklager Lars Saabye Christensen, av meg lander terningen på en solid firer denne gangen.

Omtalen står på bloggen min.