Bokelskere.no

"Øst for Eden" er en fantastisk bok (eventuelt verk, om man regner det som to separate bøker). Mange mener dette er en "lettvekter" og den har vel tidvis blitt sett på nesten som en såpeseriebok, men det forstår jeg ikke. Det er en god bok som på treffende vis beskriver mennesker og menneskers motivasjon. Den viser viktigheten av tilhørighet og familie, og ikke minst valgene vi tar. Ut av plikt, ut av frykt, kjærlighet eller en forvirrende følelse av at det er det eneste rette. Og at det er disse valgene som definerer hvem vi er, ikke hva vi er født som.

Du møter mange fascinerende karakterer i denne boka. Den vise kineseren Lee (i dag en vel stereotypisk karakter, men på den tida var det nok mer uvanlig, ettersom mangfoldet i den vestlige verden i dag ikke var like stort, spesielt var det ikke så vanlig å se asiatere i USA på den tida), filosofen og familiemannen Samuel Hamilton, som vel kan påstås å være bokas egentlige helt. Vi følger Trask-familien, med alle sine lyter og dyder, en familie sterkt preget av sjalusi og en pliktmoral som preger flere generasjoner. Vi følger delvis Hamiltons etterkommere, Steinbeck selv er en av dem (hans mor Olive var datter av Samuel). Hva som er fiksjon og hva som er basert på virkelige hendelser, er aldri helt lett å få grepet om. Og ikke minst sosiopatiske Cathy. Til å være skrevet på et tidspunkt da man ikke visste like mye om psykopati og menneskene som fødes uten empati, er hun imponerende skildret

Hoppet mellom familier og tider kan være det som kan kalles svakheten i boka, men selv likte jeg godt de reflekterende passasjene før enkelte av kapitlene, hvor Steinbeck kom med anekdoter fra egen oppvekst og for eksempel beskrev følgene av krig på individ og samfunn osv. Det er brudd med den kronologiske fortellinga, men jeg syns dette var blant de beste passasjene i boka.

Alt i alt en bok som kan anbefales - selv om den er utgitt i 1952 og historien er satt til 1800- og tidlig 1900-tall, virker karakterene forståelige og som noen man kan relatere seg til i 2018. Steinbeck klarer å vise hva som er universelt hos mennesker - vårt behov for å føle oss elsket, føle tilhørighet, vår tro og tvil. Steinbecks kvinnekarakterer er også langt mer komplekse enn det jeg mener du ofte finner i bøker skrevet av menn før i tiden. De er like mangfoldige som mennene, de føler også begjær, tro og tvil, de kan være svikefulle men også kjærlige. Den "religiøse, forknytte kvinnen" dukker rett nok opp i form av et par karakterer, men også her kommer man litt bak skallet. Du merker at Steinbeck ikke mente kvinner var mindre intelligente eller "enklere" enn menn, men at han så at de kunne være fanget av datidens normer - som lynende intelligente Una, sin fars lys og med en stor akademisk interesse, som forvitrer som forskerfrue i byen. Tvert imot takler kvinnene i hans bøker både sorg og tap og store livsomveltninger bedre enn de mannlige karakterene (Adam Trask er et godt eksempel, han makter ikke å ta seg av barna sine og blir svært selvsentrert og nesten som et barn igjen i mange år etter en svært definerende hendelse som jeg ikke vil røpe her). Kvinnene framstår nesten stoiske i hvordan de møter livet, de aksepterer det de ikke kan endre og lar seg ikke knekke av sorgen - kyrne må melkes, brødet må bakes osv. uansett. Gjennom dette viser han også at han så verdien av arbeidet kvinnene gjorde, at det var de som holdt hjem og familien i gang når alt rundt kollapset.

Steinbeck selv planla opprinnelig å skrive boka til sine egne barn, for å gi dem innsikt i familiehistorien, men etterhvert ble den fiktive Trask-familien hovedpersonene.

Anbefalt!

Andre halvdel av familiesagaen om Hamilton- og Trask-ættene i Salinas-dalen i California. Handlinga i dette bindet tek til omkring 1910, og sluttar i 1918. Tvillingbrødrene Aron og Cal Trask har hovudrollene i boka, eller kanskje ikkje brødrene i seg sjølv, men snarare forholdet mellom dei. Forholdet mellom Aron og Cal er basert på den bibelske forteljinga om Kain og Abel. Cal kjenner seg forsmådd av faren, og kjemper med seg sjølv for å dempe dei onde sidene i seg, medan Aron er så snill og godhjarta at det halve kunne vere nok, og er faren sin augestein.

Steinbeck skildrar på ein strålande måte korleis mennesket handlar irrasjonelt, og utforskar nokre av drivkreftene bak handlingane. Cathy, mora til tvillingane, tek for så vidt rasjonelle valg, men hennar drivkraft er grådigheit og egoisme, og i nokon grad også ein ondskap som i seg sjølv virkar irrasjonell. Den mest imponerende personen i forteljinga er Lee, den kinesiske kokken som, irrasjonelt nok, forkastar sine eigne ambisjonar for heller å halde fram å tene for Trask-familien. Etter som tida gjeng og minna om denne forteljinga falmar, så trur eg nok Lee kjem til å vere den siste som slepper taket.

Hovudbodskapen i boka verkar å vere at mennesket er ansvarleg for sine eigne val, det er ikkje arv eller lagnad som avgjer korleis vi skal handle. Dette kjem tydelegast fram ved Lee sine formaningar til Cal om at han ikkje treng om å gjere onde ting sjølv om mora hans er ond. Utgreiingane om tolkingar av ordet «timshel» i originalmanuskriptet til forteljinga om Kain og Adam peiker også i retning av ein slik bodskap.

Eg las denne boka under Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013/2014. Det er få bøker eg har spekulert så mykje over undervegs i lesinga som denne. Då var det som vanleg givande å få innsyn i kva andre tenker om boka.

Det er rart hvordan noen personer gjennom flere hundre sider griper en som de gjorde i disse to bøkene "Øst for eden" av Jon Steinbeck. Han skriver drivende godt og hans personbeskrivelser er så gjennomførte at det er en fryd.
Bøkene har så mye livsvisdom i seg og jeg ble bergtatt og reven med i disse utrolig gode bøkene.
De er faktist de beste jeg har lest til nå av Steinbeck, men jeg har flere tilgode