Selv om boka sikkert kunne vært bedre rent språklig, er det umulig å ikke gi denne boka toppkarakter. Historien er usminket og ærlig, den er sår og sterk. Amal Aden viser her enkeltindividets styrke og hvilket mot det kreves for å stå opp mot familie og tradisjon, for å gå sin egen vei. I boka møter vi en traumatisert jente fra et krigsherjet land som hele boka bevarer sine moralske prinsipper, og som bærer på en indre kraft: hennes frie natur og viljestyrke. En hardstlående bok. Mange får gjennomgå her. Både tradisjoner og ukultur i det somaliske miljøet, UDIs firkantethet og ikke minst barnevernet, som i Amals historie virker tafatte og til tider nesten ondskapsfulle, uten vilje til å lytte. Igjen får vi se hvor viktig det kan være for skakkjørte barn å møte "den ene", den ene som ser dem, som lytter, som tror på dem og åpner sin dør for dem. Dette er en sterk og modig bok. En viktig bok. En vond bok. Men også en til tider vakker og inspirerende bok, en bok som får tanker til å blomstre og lenker til å briste. I tillegg er boka skrevet i et personlig, ektefølt språk som er lett å lese.
Amal Aden beviser igjen at hun er en av Norges modigste stemmer, som aldri lar seg knekke. Hun har en viktig historie, og tross trusler og hat slutter hun ikke å fortelle den. Jeg bøyer med i støvet, og gleder meg til å bli kjent med flere av hennes bøker.
Sterk og tankevekkende selvbiografisk roman. Snakk om løvetannbarn!
Mot alle odds klarar denne jenta seg gjennom barndom og ungdomstid. Ho vert utsett for krig, nød og vold i Somalia. seinare stor urett og svik i Norge. Barnevernet i oslo fungerte dårleg for ei ung jente med store traumer. Eg er imponert over Amal og hennar norske venner! Godt å lese om ei så sjølvstendig og sterk jente. Ikkje lett å unngå rigide, kvinneundertrykkande og meiningslause levereglar frå somalisk familie og klan. Enkelt og usentimentalt fortel ho om livet sitt. Eg er imponert og vil heie på Amal Aden vidare!