Bokelskere.no

En absolutt klassiker som alle norske barn har hørt om og fått lest fra.

"Her kommer Ole Brumm
en liten bjørn i skogen
tra-la-lala-la"
Ennå er det som jeg kan høre Torbjørn Egners myke stemme fra radioen, og lenge trodde jeg at det var ham som hadde skapt denne "eventyrlige" figuren som jo Brumm er. Egner var dog bare formidleren, noe som vi fikk vite etter hvert. Men han gjorde oss (både som barn og større barn og til slutt voksne) den enorme tjenesten; å bli oppmerksom på at måten man leser for barn på, er viktig for barnets forståelse og innlevelse i tekst.
Stopp nå litt, er Ole Brumm egentlig hovedpersonen ? Nei, det er selvfølgelig Kristoffer Robin. Og det er hans far som vi aner er fortelleren. En ypperlig innfallsvinkel! (En historieforteller i historien!).
Fra første side (men bare der) blir man gjort oppmerksom på at Ole Brumm egentlig er Kristoffers lekedyr. Andre også, Tussi er helt tydelig av tøy, da halen hans kan syes på igjen, når han mister den. Men også Kengu, Tigergutt, Nasse Nøff. Alle. Og faren vever gutten inn i sin egen historie hvor han lever sammen med sine lekedyr, gjennom sin fantasi ( hele tiden i en slags dialog med fortelleren), som slippes så til de grader løs, at både han og vi, og alle barn siden, tror på dem og Hundremeterskogen hvor handlingen utspilles. Og hvor er så denne "berømte" skogen ? Ingen steder , men også alle steder. Den er som lekedyrene, du kan ta den med deg. Og leke i den sammen med dine små venner som du og Kristoffer Robin har sammen. Og det er ikke lite, bare man husker å tillate seg å lese, leke, være med på barnets premisser. De som man forhåpentligvis ennå har inni seg, og forhåpentligvis ikke må lete så langt etter.
Dermed går Ole Brumm videre i sin enkle tankegang, sine fraværende krav, videre gjennom generasjoner, gjennom overlevering.
Egentlig er denne boken Milnes tredje i rekken. OLe Brumm "fødes" i første bok "Da vi var veldig små" og "Huset på Bjørnehjørnet".
(Det er mange sitater fra disse bøkene, så mange at det er utgitt en egen sitatbok.) Et sitat som brukes både titt og ofte, særlig i ironisk sammenheng, i politiske debatter. Og det går slik: " Ja, takk: Begge deler!". Men grådig er Brumm dog ikke, heller kanskje en smule,eller mer;naiv. Men da må man ha i tankene; han er jo bare et kosedyr! (Skjønt, bare?).
De som ennå ikke har lest denne boken: Gled dere til det!