Viser 1 til 10 av 10 omtaler

Hjorth beskriver relasjoner og personer på en meget imponerende måte!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hjulskift. Vigdis Hjort.
Jeg liker Vigdis Hjort veldig godt. Måten hun forteller om samfunnet med seg selv i forskjellige situasjoner. Pinlige og provoserende.
Denne boka tror jeg er den svakeste jeg har lest av henne. Hun går inn i et forhold mellom en akademiker, professor til og med, og en simpel bilselger. Problematiserer dette med om en bilselger og høyt utdannede kan bli likeverdige samtalepartnere og livsledsagere.
Hun skriver på en sånn måte at jeg virkelig tror at forfatteren ikke tror det kan være mulig, og jeg blir provosert. Det var sikkert meningen, og da tilgir jeg henne. Vigdis er klokere enn denne skikkelsen, selv om skikkelsen nok er bygd på Vigdis.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg syns denne var herlig.. Fantastiske betrakninger gjennom hele boken. Utmerket språk og selvfølgelig veldig kvinnelig. En fin venninne gave.. :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg ville ikke bruke tid på å lese ferdig "Hjulskift". Etter ca. 50 sider hadde jeg fremdeles ikke fått noe medfølelse med eller nysgjerrighet på en eneste av karakterene, og jeg var heller ikke nysgjerrig på hva som kom til å skje videre. Forfatteren Vigdis Hjort brukte alle de 50 sidene på å beskrive hovedpersonen Louises situasjon og tanker, men dette gjorde hun med oppramsing av beskrivende setninger i stedet for med flytende skildringer. Jeg synes i det hele tatt at boka er for oppstykket og overfladisk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er nok bare å innse at jeg og bøkene til Vigdis Hjorth ikke finner kjemien. Det gikk bedre enn forrige roman. Men det er noe som mangler "mellom oss", Et blogginnlegg om min leseopplevelse

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hadde tenkt å lese resten av de gjenstående bøkene av Hjort, men dropper det etter dette. Det blir for overfladisk for meg. Motivet er interessant nok, men det tilfører ikke noe originalt. Ei heller er boken gripende for meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/10/ikke-bare-bare-vre-selvstendig.html#more

Bok: Hjulskift av Vigdis Hjort. Lyd. Mest hørt i bilen til og fra jobb, trening og møter.

Dette var en veldig lett bok å lytte til i bil. Den fenget fra første stund.

Boken handler om Louise Berg som er veldig lei av det meste. Hun er lei av jobben sin som litteraturproffessor , lei av å være mor, av å kildesortere, av alt, og er ganske likegyldig, noe hun også er lei av. Hun får et forskerstipend, men kjenner ingen glede. Hun blir motvillig med en venninne på Notodden bluesfestival og treffer bilselger Truls der.
De innleder et forhold. Hun bor i Oslo, han i Skien. De kommer fra veldig forskjellige miljø, forskjellige kulturer, snakker forskjellig språk og har forskjellige interesser. Han er yngre enn henne. Hjort utforsker forskjellene, hvordan fungerer dette?

Boken er skrevet med snert og en del humor, og er frisk og tankevekkende på mange måter, samt at det går an å kjenne seg igjen i mye. Vigdis Hjort er en dyktig og modig forfatter som tør å utfordre med livets temaer i stort og smått.

Jeg likte denne boken.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette er første gang jeg har lest ei bok som har irritert meg sammenhengende fra første til siste side. Gud veit hvorfor jeg ikke slang henne i veggen allerede på side 9. I bokas siste avsnitt virker det som om forfatteren gir opp. Slutten er bare vulgær.

Om noen vil lese ei god bok om samme tema, anbefaler jeg heller Lady Chatterly's Lover. Lady Chatterly er gift med en invalid og impotent mann og hennes seksuelle frustrasjon leder henne inn i en affære med en fyr fra arbeiderklassen. I forskjell til i Hjulskift er møtet mellom de to elskende beskrevet som at de to, på tross av klasseforskjell, kjønnsforskjeller og at hun er gift og lever i en tid kvinner helst ikke snakket høyt om egen seksualitet eller selvstendighet, møter hverandre med respekt. Respekt betyr å se en gang til. Hjort gjør ikke det. Hun ser bare på overflaten av sine egne karakterer. Jeg klarer ikke tro på dem. Hvorfor betyr ikke "taus kunnskap" noe for Louise og hvorfor betyr ikke denne noe for hverken forfatteren eller figurene hennes? Hvorfor er det bare hun som har definisjonsmakt? Hun definerer ham og definerer seg selv, og tillater ikke ham det samme fordi kritisk evne, resonnement og analyse er noe man i følge Louise (Hjort?) utelukkende kan tilegne seg på universitetet. Det er navlebeskuende å hevde at litteraturprofessorer har "makt", det gjelder muligens i Hjorts egen subkultur mellom Blindern og NRK, men er langt fra beskrivende for samfunnet.

Hjort fremstiller litteraturens velsignelser forbausende ensidig som kilde for utvidet horisont, intellektuell problemforståelse og samfunnsrefleksjon. Ikke et eneste ord om språk. Man aner en sammenheng med hennes eget språk som er en andpusten stakkato i historisk presens som kanskje ville kledd en short story på 20 sider, men blir slitsom og kjedelig i lengden.

Som indre monolog slipper  den heller ikke gjennom, til det er Hjorts fortellerstemme alt for påtrengende, i den grad at man ikke kan se noe tydelig forskjell mellom hovedpersonen Louise og forfatteren.

Truls en en sjarmerende og tiltrekkende mann med naturlig fysisk tilstedeværelse, en klassisk handyman. Er det bare meg som synes han hadde vært mer troverdig som bilmekaniker enn som selger? Da hadde hans leseabstinens også gitt noe mer mening. Jeg tror ikke et øyeblikk på den ikke-lesende mannen. Han må lese for å ta jaktprøven. En bilselger må også forholde seg til en stor mengde dokumenter, selvutviklingslitteratur, motivasjonsgreier og juridiske tekster.

Når hele boka repetativt og stillestående maser om Louises forakt for Truls og hvor umulig dette forholdet er, og forholdet dem i mellom er så blodfattig og fullstendig i mangel av varme, ville det vært greit om Hjort fortalte oss hvorfor de bruker tid på hverandre.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Tidligere har jeg ikke lest noe særlig av Vigdis Hjort, men denne boka ga mersmak.

Boka beskriver dynamikken i et gryende forhold mellom en akademikerkvinne og en uskolert mann. Har han noe andre menn med samme bakgrunn som kvinnen ikke har? Eller er han i bunn og grunn et lite "eksotisk" mellomspill før hun går videre i livet? For hvordan kan en litteraturprofessor og et menneske som aldri har lest en bok, virkelig klare å danne et felles ståsted for et samliv?

Tankene kvinnen tilkjennegir er rått ærlige, og vil sikkert provosere mange. Jeg har selv samme bakgrunn som kvinnen, og kjente meg veldig igjen. Hjort treffer spikeren på hodet! Hvordan det går med paret, står helt åpent på slutten. Det er mao. opp til leseren å tenke videre. Personlig tror jeg ikke det går.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Sissel ElisabethJan-Olav SelforsBerit RKetilTor Arne DahlJohn LarsenLailaMads Leonard HolvikMarianne MPerSpelemannBeathe SolbergToveInge KnoffSynnøve H HoelTine SundalLisbeth Marie UvaagEllen E. MartolHelge-Mikal HartvedtAmanda ABjørg L.CamillaIvar SandEvaFindusTonje-Elisabeth StørkersenellinoronilleEli HagelundPia Lise SelnesLilleviLabbelinesiljehusmorBård StørealpakkaCathrine PedersenStig TReadninggirl30VannflaskeMarenReidun SvensliTrine