Bokelskere.no

Dette er første gang jeg har lest ei bok som har irritert meg sammenhengende fra første til siste side. Gud veit hvorfor jeg ikke slang henne i veggen allerede på side 9. I bokas siste avsnitt virker det som om forfatteren gir opp. Slutten er bare vulgær.

Om noen vil lese ei god bok om samme tema, anbefaler jeg heller Lady Chatterly's Lover. Lady Chatterly er gift med en invalid og impotent mann og hennes seksuelle frustrasjon leder henne inn i en affære med en fyr fra arbeiderklassen. I forskjell til i Hjulskift er møtet mellom de to elskende beskrevet som at de to, på tross av klasseforskjell, kjønnsforskjeller og at hun er gift og lever i en tid kvinner helst ikke snakket høyt om egen seksualitet eller selvstendighet, møter hverandre med respekt. Respekt betyr å se en gang til. Hjort gjør ikke det. Hun ser bare på overflaten av sine egne karakterer. Jeg klarer ikke tro på dem. Hvorfor betyr ikke "taus kunnskap" noe for Louise og hvorfor betyr ikke denne noe for hverken forfatteren eller figurene hennes? Hvorfor er det bare hun som har definisjonsmakt? Hun definerer ham og definerer seg selv, og tillater ikke ham det samme fordi kritisk evne, resonnement og analyse er noe man i følge Louise (Hjort?) utelukkende kan tilegne seg på universitetet. Det er navlebeskuende å hevde at litteraturprofessorer har "makt", det gjelder muligens i Hjorts egen subkultur mellom Blindern og NRK, men er langt fra beskrivende for samfunnet.

Hjort fremstiller litteraturens velsignelser forbausende ensidig som kilde for utvidet horisont, intellektuell problemforståelse og samfunnsrefleksjon. Ikke et eneste ord om språk. Man aner en sammenheng med hennes eget språk som er en andpusten stakkato i historisk presens som kanskje ville kledd en short story på 20 sider, men blir slitsom og kjedelig i lengden.

Som indre monolog slipper  den heller ikke gjennom, til det er Hjorts fortellerstemme alt for påtrengende, i den grad at man ikke kan se noe tydelig forskjell mellom hovedpersonen Louise og forfatteren.

Truls en en sjarmerende og tiltrekkende mann med naturlig fysisk tilstedeværelse, en klassisk handyman. Er det bare meg som synes han hadde vært mer troverdig som bilmekaniker enn som selger? Da hadde hans leseabstinens også gitt noe mer mening. Jeg tror ikke et øyeblikk på den ikke-lesende mannen. Han må lese for å ta jaktprøven. En bilselger må også forholde seg til en stor mengde dokumenter, selvutviklingslitteratur, motivasjonsgreier og juridiske tekster.

Når hele boka repetativt og stillestående maser om Louises forakt for Truls og hvor umulig dette forholdet er, og forholdet dem i mellom er så blodfattig og fullstendig i mangel av varme, ville det vært greit om Hjort fortalte oss hvorfor de bruker tid på hverandre.

Boka er Louises indre tanker, så selvsagt har hun definisjonsmakta. For øvrig forakter hun sitt eget miljø minst like mye som Truls’. Boka handler vel mest av alt om at vi ikke helt tør å leve slik vi ønsker, at vi formes av og deltar i overfladiske ting som plasserer oss innenfor miljøet vi vil bryte ut av, for eksempel. Og om å tvile på livsvalgene man har gjort i voksen alder.

En stund siden jeg leste boka, men - det slår meg at du kanskje ikke får tak i ironien til Hjort?

Jeg irriterte meg også over boken, mulig jeg fant hovedpersonen lite troverdig. Jeg sliter litt med kvinnene til Vigdis Hjorth (Hilde Bø, f eks). I sommer leste jeg en fransk bok om en filosofilærer som datet en frisør. Underveis lurte jeg på om Hjorth også hadde lest denne...

I likhet med Ingalill, er jeg grunnleggende uenig med deg i din tilnærming til boka. Samtidig må jeg innrømme at din omtale er så kraftfull og ekte at jeg tar av meg hatten for den! Du fortjener en stjerne!

Bortsett fra at jeg ikke er helt komfortabel med slutten er jeg uenig på alle punkter, spesielt når det gjelder språket. Synes de korte, repeterende setningene gjorde hele boka, men nå hørte jeg lydboka, og Gisken er FLINK.

Jeg tenker: at som individer har vi alle komplett definisjonsmakt, vigdis og louise er 2 sider av samme sak, lady chatterly er en helt annen historie, og i dine tanker om bilmekanikeren/bilselgeren tar du selv en louise.

, men jeg likte omtalen din godt. (også heter hun selvfølgelig Hjorth, med h)