Bokelskere.no

Spennende og god bok. Anbefales.

Veldig kjedelig lenge, og jeg holdt på å avbryte. Langt ut i boka begynte jeg imidlertid å lære noe om Irans historie rundt revolusjonen og krigen i 70-80-åra, og det er selvfølgelig interessant for å forstå mer om landet og folket.

Her er min omtale av Huset ved moskeen. Linken fører til min bokblogg.

Boken gir et interessant blikk inn i iransk kultur, herunder hvordan ulike mennesker forholder seg motsetningene mellom det sekulære samfunnet og fundamentalismen. Min oppfatning er at Kader Abdolah formidler pragmatisme. Dette kommer til uttrykk gjennom hele boken i forhold til de vurderinger og valg som gjøres av hovedpersonen Aqa Djan. Det kommer også sterkt til uttrykk gjennom beskrivelsen av moskeens imam. Imamen er en fremragende boklærd og utmerket formidler som trekker folk til moskeen. Samtidig er han avhengig av opium og kvinner. Boken er godt skrevet, fremstår som realistisk og enkel og leve seg inn i. Anbefales!

Dette var en hyggelig overraskelse. Boken foregår i et muslimsk land og vi møter en familie på godt og vondt. Det er en forfatter bosatt i Nederland som har skrevet den, men man merker godt hvor glad han er i kulturen, familien og hele måten å leve på i en muslimsk storfamilie. Noen er dypt troende, mens andre i familien tar det med religion som en privatsak, selv om de må ha på hijab når de skal ut i det offentlige rom. På mange måter kan boken minne om den grafiske romanen "Persepolis", hvor man ser mange av de samme kontrastene. Vi skjønner at det er land som er i en omveltningsfase hvor de beveger seg mot det religiøse og man har moralpoliti, og innfører sharia.
Boken anbefales på det varmeste

Vel.. ferdig med Huset ved Moskeen.. Hadde hørt så mye om denne boken, så den lå i "ventestablene" mine.. På en måte syns jeg det var en fin bok, som belyste det historiske rundt kuppet av Sjahen og Khomenis komme og virke etter det.. Og som det står på permen av boken, når vi leser historiske bøker så oppdager vi gjerne at vi har mere til felles enn vi tror..!! Og det er mange fine og gode personer her som bare ønsker godt. Men som nesten alle andre bøker fra denne delen av verden så beskriver denne boken virkelig hvor utrolig mye skade og ødeleggelser religion gjør i verden. Så mye tid som brukes på Allah.. Så mye død og fordervelse.. Bakstrebersk, diskriminerende osv osv.. Ellers syns jeg boken til tider hadde et slett språk. Men det er vel en av de bøkene jeg kommer til å huske en stund.. :)

Boka får uten tvil en femmer av meg, var en utrolig lærerik tur for meg.Forfatteren har skrevet boka på en ganske nøytral måte, han viser oss et land både under Sjahen sitt styresett, som vel kalles et autokratisk vestlig orientert monarki. Sjahen ledet et veldig strengt regime, han hadde sikkerhetspoliti og spioner, så befolkningen var aldri trygg, det vises tydelig i familien han lar oss bli kjent med. En familie som representerer den største del av befolkningen av Iran. Det var nok bare den rike eliten som dro nytte av Sjahens storforbruk av penger, og USA. Han ble tvunget til å flykte landet i 1979. Noen få måneder etter kom Khomeini til makten, han ble utnevnt til den ledende Ayatollaen. Som Sjahen var også Khomeini sin tilhengerskare ikke så stor, han ledet med et mer brutalt regime, som var veldig synliggjort. Befolkningen ble tvunget til å følge han sitt styresett, hvis ikke så ble de straffet med den verste tortur og døden. Han oppnevnte egne dommer som fikk i oppdrag til å henrette uskyldig folk. Khomeini tok også raskt avstand til USA:

Jeg kunne fortsatt og fortsatt, for meg som selvfølgelig hadde hørt om alle disse fryktelige hendelsene, var denne boka en skikkelig oppvekker. Forfatteren har nok med hensikt og en utrolig effektfull måte fremstilt Irans grusomme historie!

Jeg hørte boka som lydbok. Veldig bra oppleser - Morten Røhrt. En glede å høre på.

Jeg blir ikke helt revet med av denne boken. Det er for lange scener om dagliglivet. Når først den muslimske revolusjonen kommer, så blir det alt for mye faktaformidling i stedet for å lage enda mer spenning rundt den situasjonen som hovedpersonene kommer opp i.

Boka er forteljinga om ei betydningsfull storfamilie i den fiktive iranske byen Sandjān. Familien bor vegg i vegg med ein viktig moske, og har også styringa av denne. Gjennom små og store hendingar i familien får lesaren eit lite gløtt av iransk samfunnsliv, og korleis dette endra seg frå sjahen sitt styre via dramatiske hendingar under den iranske revolusjonen og i tida etter. Undervegs i boka blir perspektivet i forteljinga utvida frå huslege scener til internasjonal politikk, og forfattaren skildrar mellom anna ayatollah Khomeini og kretsen rundt han (eg lurer stendig på kor mykje som er fiksjon i denne delen av forteljinga) i tida rundt revolusjonen. Frå min ståstad verkar det ganske tydeleg at det er ein dårleg ide å la ein fanatisk geistlig take over styringa i eit land.

Familieoverhovudet Āqa Djān er ein rettvis og mild mann som har høg status i byen. Men ettersom tidene endrar seg mister han gradvis statusen, og ettersom den religiøse fanatismen breier om seg i landet (og der det einaste som dyrkast like intenst som religionen er Amerika-hatet) mister han også innflytelsen over moskeen. Ulike familiemedlemmer vel, eller trekkast inn i, ulike sider eller roller under revolusjonen, og dette gjer at familien rivast i stykker. Klimaet betrar seg heldigvis litt mot slutten av boka.

Eg lurer på om sjølve huset og moskeen kan lesast som eit bilete på det iranske samfunnet, der huset (det sekulære) og moskeen (religionen) var ei eining før revolusjonen, men der religionen tok så stor plass etter revolusjonen at den nærmast utsletta alle andre aspekt av samfunnslivet.

Alt i alt likte eg boka godt, nesten godt nok til å trille ein 5’er men berre nesten.