Bokelskere.no

Nok en herlig krim fra Island med etterforskeren, Erlendur sveinsson. Dettte er vel tredje eller fjerde boka i krimbøkene til forfatteren Arnaldur Indridason jeg har lest. Og, O’lykke!! -jeg har flere uleste bøker med Erlendur, Elinborg og Sigurdur i bokhylla! Godbiter som venter på meg!

Røsten er, som de andre jeg har lest i serien, prima vare. Helt suverent! Jeg gir den femmeren på terningen. En solid femmer! Jeg koser meg glugg med disse litt karikert depressive karakterene i en så sosialrealistisk dystopisk samtids-fremstilling av Island, at det hele tipper tidvis over i ren komikk. Altså svart humor, da.

For i Røsten og i de andre bøkene med Arnaldur er de fleste karakterene misfits. Og råttenskap og alskens faenskap er allestedsnærværende. Enten det er fortiden som nøstes opp eller nåtidens blytunge tristesse. Dette høres depressivt-dystert ut, er det og, men utrolig nok er det masse humor i disse krimbøkene også. Veldig bra og helt unikt i floraen av krimbøker som tilbys.

Lydbok. Islandsk krim med mening. Jeg har likt andre av forfatterens bøker og denne falt i smak. Lite vold, men mye klokt om mennesker og relasjoner. Verdt å lese!

Andre boken jeg leser av Indridason. Og nok en gang er det en lettlest krim med godt språk og morsomme skildringer av både miljø, såvel som personer. Denne boken har kanskje ikke det samme "Islandske" preget som "Myren" hadde, men det er ikke vanskelig å skjønne at man har med samme forfatter å gjøre. Jeg koste meg med denne boken, selv om den kanskje ikke er intenst spennende, så vil jeg stadig lese videre. Anbefales til alle som er glade i god krim.

Jeg liker en kriminalbok. Men da skal den være god. Denne er VELDIG god (for meg), særlig fordi at forfattere innen denne genren fra Island er meg ukjent, både hva land, miljø osv. Motivet, både som sådan og for løsningen av mysteriet er sjeldent, svært sjelden. Bare å gjøre dette troverdig er for meg glimrende gjort. Her har vi en forfatter som til nå har gått meg " hus forbi", det vil han ikke lengre gjøre. Ikke bare skriver han journalistisk glimrende, han fremstiller selve plottet med en stadig stigning i såvel spenningsmomentene , mulighetene for løsning så fengslende at en må liksom bare ikke legge den fra seg av fri vilje. Avsløringen kommer slik den skal -i etapper-så snart man har en velbegrunnet løsning, så er det ikke det likevel. Men mesterlig kommer han i mål. Og det er godt gjort for løsningen er like genial som den er opplagt, det vil si den er opplagt i ettertid.
Kriminallitteratur i denne formen er en sann kunst. Og for en godt voksen leser som meg, som har gått veien via Knut Gribb (Detektivmagasinet), Agatha Christie, (jeg nevner ikke flere, for ikke å fornærme noen) så er denne boken et must. En varm litterær vin fra Island uten å gå så langt som å kalle det et vulkanutbrudd. (Ja, jeg vet at denne siste setningen min er morsom på en slett og vulgær måte nærmest. Men lar den stå. Jeg ser at min terningkast er 5, den er en sekser etter nærmere ettertanke. Så jeg får forsøke om jeg er teknisk nok til å trille den om igjen til den 6er boken fortjener.

I en kjellerleilighet på et av Reykjaviks bedre hoteller finner en av stuepikene hotellets dørvakt og julenisse knivdrept. Han er ille tilredt og befinner seg i en nokså kompromitterende situasjon.

Under etterforskningen av drapet flytter Erlendur inn på hotellet. Nokså raskt finner han ut at den drepte mannen tidligere var en meget talentfull korgutt og barnestjerne, inntil karrieren falt i grus da han kom i stemmeskiftet.

I jakten på et mulig drapsmotiv viser det seg at det er mange som kan ha hatt noe å tjene på mannens død. Men svaret på drapsgåten finnes ikke der det ser mest opplagt ut. Erlendur nøster opp rester av et levd liv, og den ene hemmeligheten etter den andre avsløres. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette hvem morderen var.

Denne boka synes jeg er den beste i serien om Erlendur. Dette fordi jeg synes det er godt at forfatteren har kommet seg løs fra temaet gamle knokkelfunn for en gangs skyld. Den ene boka ble den andre lik, men "Røsten" representerer i så måte noe nytt. Det er forfriskende! Jeg liker nemlig godt å lese om den eldre etterforskeren Erlendur, men hadde ikke maktet enda et knokkelmysterium ...