Bokelskere.no

For en fantastisk, intelligent bok! Den er skrevet i en moderne flernivåstil med flere synsvinkler, og tilsynelatende - men bare tilsynelatende - uten forfatterens stemme. En eksplisitt henvisning til Marcel Proust dukker opp tidlig, men også mindre eksplisitt på slutten av boka når flere av karakterene samles til et middagsselskap der de endelige hemmelighetene blir avslørt. (Andre kan hevde at avslutningen har mer å gjøre med Agatha Christies klassiske oppsett). Roth skylder også Balzac gjeld i sin omhyggelige behandling av hanskeindustriens vekst og fall i Newark, noe som tilsvarer Balzacs behandling av utviklingen av trykkerier i 1820-årene i Tapte illusjoner. Også hovedpersonen, svensken Levov, ser ut til å dele karaktertrekk med Lucien i samme bok. Ingen av dem makter å handle konstruktivt når de står overfor en katastrofe.

Et viktig tema i boken er at «virkelig eksisterende mennesker» alltid tar feil om andre mennesker. Det er bare gjennom å forestille oss at vi kan få et fullstendig bilde, men det vil selvfølgelig også være åpent for diskusjon. (Jeg leste den engelske utgaven).