Viser 1 til 9 av 9 omtaler
Elsket denne boka fra første side - ble dratt inn i fortellingen - og lot meg både underholde og irritere - boken ga følelser
Kjedlig serie
En utrolig fengende historie! Denne romanen er en av få som har fått meg til å vurdere å skulke jobb...
Herlige skildringer med humoristiske vinklinger, rike karakterer og en svært allsidig historie. Jeg elsket den!
Litt omstendelig utbrodering av brødrenes liv i starten av boka, men gi ikke opp av den grunn :-) Blir en søt og fin historie om nye familierelasjoner etter hvert i boka, og til slutt avsløringen av grunnen til at de tre brødrene aldri har hatt noe godt forhold til familien og ikke har hatt noen kontakt på 20 år. Veldig fin skildring av en familiehistorie av Anne B. Ragde.
Starter utrolig kjedelig, men tar seg enormt opp på slutten. Og artig at alt foregår i kjent by.
En leser som meg vil tenke seg om flere ganger før han triller terningen for bøker han avbryter. To hensyn begrunner valget. Det første at jeg ikke har bokens vidde fra begynnelse til slutt i maskineriet mitt. Det sier seg selv at min eventuelle bedømmelse, som ville basert seg på en halvlest roman, ikke ville vært like utfyllende og nødvendigvis helt i samsvar med dens kvaliteter og mangler, som bedømmelsene til de som leste den ut. Og et terningkast er jo ment å summere opp innholdet i det man mener om den aktuelle boka, med det antallet prikker man måtte finne for godt å blotte.
For det andre vil jeg ikke være kyndig til å analysere teksten før jeg har lest hele.
Anne B. Ragde skriver med en autoritet som gjør at bøkene hennes både burde lokke lesere til seg, og gjør det. For min egen del savner jeg et godt innhold i Berlinerpoplene – jeg får på følelsen at språkbruken går på bekostning av det. Ragde utbroderer av og til i det uendelige. Detaljene blir ofte ikke mange nok før vi som lesere får sjans til å vende blikket over på noe annet igjen. En nylig utdannet litteraturviter sa en gang til meg at god litteratur ikke krever direkte handlinger for at ting skal skje i teksten. Det har jeg lært å bli enig i, for å si det på den måten. Hva angår Berlinerpoplene later ikke detaljer til å være annet enn stoff til å fylle ut med.
Realisme er imidlertid et nøkkelord. Dialogene gjør karakterene svært troverdige og detaljene rundt dem som blir trukket frem, er tilsynelatende brukt som realismeeffekter.
Uttrykksmåtene jeg har tatt i bruk i omtalen, for øvrig, er ment å vekke inntrykk av subjektivitet.
Sånn en herlig lettlest bok som fenger en, men hva handler denne serien egentlig om....?
Jeg er glad jeg begynte på denne boka, selv om jeg slet veldig med den første delen hvor vi får være med begravelsesagenten Margido på jobb... Jeg vil ikke utdype denne delen nå, og heldigvis ble stemning utover i boka mye bedre; jeg lo godt av Ragde's skildringer av Erlend som samler på swarovski-figurer, og av hans samboer Krumme. Og beskrivelsene av odelsgutten Tor og gården var bare helt fantastiske, jeg så for meg både han og gården uten problemer (pluss en god del påvirkning fra min egen livlige fantasi) og jeg ble faktisk litt skuffet når Berlinerpoplene kom som TV-serie, for gården hvor innspillingene er fra stemmer ikke med mitt bilde av Neshov....
Tor har en datter, Torunn, og hans store drøm er at hun skal ta over gården som i hans øyne er den beste, og mest moderne drevne grisefarmen i hele Norge. At Torunn ikke helt oppfatter gården sånn skal han egentlig bare være glad for at han aldri får vite.
Boka er delt inn i hendelser fra drøyt 50 år tilbake, og nåtid, og det skal etter hvert vise seg at disse henger sammen, og denne sammenhengen kom som en overraskelse på meg, selv om disse hendelsene fra "gammelt av" sakte men sikkert prøver å forberede leseren på hva som avsløres til slutt.
Radge skriver utrolig godt, og på en humoristisk måte som jeg virkelig liker, selv om det i løpet av boka også tas opp en del triste temaer.
Jeg gir boka en 5'er.
Sist sett
