Dette er en av de bøkene jeg aldri blir lei av. Første gangen jeg leste den var jeg var omkring 11-12 år. Husker at jeg ble bergtatt av del 1. Del 2 var spennende nok, men først senere forsto jeg mer av den.
En av de tingene jeg liker best er strukturen i historien. Del 1 drar leseren inn i handlingen sammen med Bastian. Den handler om opplevelsen av å lese en virkelig spennende bok med hovedpersoner man lærer å bry seg om. Bastian identifiserer seg med Atreyu og deler indirekte hans opplevelser. Atreyu er på jakt etter en medisin til barnekeiserinnen, samtidig som tomheten er i ferd med å sluke Fantasia. Etterhvert kommer det frem at dette henger sammen med at mange i Bastians verden har sluttet å drømme og mistet håpet, og at det finnes krefter som benytter seg av dette.
Del 2 handler om Bastians reise mot sin sanne vilje. På auryn-amuletten står det "gjør hva du vil". Ved første øyekast kan det virke veldig enkelt, og slik tolker også Bastian det. Han ønsker seg det han vil her og nå, i tillegg til ting som å bli sterkere, modigere osv. Iblant ønsker han seg ting ut fra at hva han vil andre skal tenke om han. Slik drives han fra ønske til ønske uten å bli fornøyd, uten å fullføre noe og uten å egentlig forstå konsekvensene av det han ønsker seg (konsekvensene for seg selv og andre). Dette er en av de tingene som jeg liker best med denne historien. Den virker veldig enkel på overflaten, men den handler om noe universelt med å være menneske. Altså ting folk til alle tider har grublet over og som mange spør seg selv (letingen etter meningen med livet osv.).
Den konkrete utformingen av boken er også veldig interessant, for eksempel begynner hvert kapittel med en bokstav i alfabetet (første ord i kapittel 1 er A, B i kapittel 2 osv.), og disse bokstavene er forstørret og vakkert illustrerte. Noe som gir en assosiasjon til hva en bok er og bokens historie. Eller sagt på en annen måte at hver nedskrevne historie består av de samme tegnene (bokstavene) trykket på et papir. De vakre illustrasjonene gir også assosiasjoner til skrivestilen i de bøkene som kirkens menn skrev for hånd før Gutenbergs tid.
Et annet virkemiddel er fargen på skriften, f.eks at det som står skrevet på rød skrift foregår i Bastians verden, mens det på grønn skrift skjer i Fantasia. Dette forsterker spenningen siden boken er med i historien. På mange måter er dette altså en historie inne i historien. Først leser man om Bastian som leser en bok og deretter flyttes handlingen til den historien Bastian leser. Noe som forsterker dette er at nesten hvert kapittel er bygget opp av andre historier og karakterer som krysser Bastian og Atreyus vei, og som avsluttes med hint om hva som skjedde videre, men at det er en annen historie.
Hvordan del 1 og 2 fungerer som en helhet er også verdt å legge merke til. Del 1 tar for seg hvordan menneskenes kollektive problemer (depresjon, frykt, håpløshet) forårsaker at drømmer blir til tomhet. Del 2 flytter dette på individnivå (Bastians problemer og ønsker). I slutten av del 2 blir dette igjen forflyttet til at Bastian først etter å ha funnet sin sanne vilje kan hjelpe faren sin og andre mennesker. Altså flyttes fokuset tilbake til fellesskapet.
