Bokelskere.no

Cormac McCarthys Grensetrilogien – bestående av Alle de vakre hestene, Over grensen og Byene på høysletten – er en storslått, melankolsk og episk reise gjennom det amerikanske sørvesten og grenselandet til Mexico, der tap, skjebne og menneskets søken etter mening veves sammen i en verden som er like vakker som den er brutal. Dette er ikke bare historier om cowboyer, hester og villmark, men en dyp meditasjon over livet, kjærlighet og konsekvensene av våre valg, fortalt gjennom McCarthys umiskjennelige poetiske prosa – sparsom, nådeløs og gripende.
I Alle de vakre hestene møter vi John Grady Cole, en ung mann drevet av en dyp kjærlighet til hester og en drøm om frihet etter at ranchen han vokste opp på blir solgt. Når han rir inn i Mexico sammen med kompisen Lacey Rawlins, balanserer historien vakkert mellom romantikken i det gamle vesten og den harde realiteten som innhenter ham. Kjærlighetshistorien med Alejandra er intens og sår, fylt med støv og hestesvette, men McCarthy gir ingen enkle løsninger – her er det blod, svik og en uunngåelig følelse av skjebne. Boken fanger ungdommelig uskyld og lengsel, samtidig som den konfronterer leseren med samfunnets brutalitet og tapets gnagende sårhet.
Over grensen skifter fokus til Billy Parham, en annen ung sjel fanget i grenselandets harde virkelighet. Hans kamp for å redde en ulv, som blir et symbol på både frihet og brutalitet, gir boken et drømmende, nesten mytisk preg. Dette er kanskje den mest stemningsfulle av de tre, der tap og ensomhet gjennomsyrer fortellingen. McCarthy blander det storslåtte landskapet med det skjøre menneskelivet på en måte som treffer rett i hjertet. Grensen her er ikke bare geografisk, men også emosjonell, og stiller spørsmål ved hva vi er villige til å miste for å finne vår plass i verden.
Den avsluttende Byene på høyslettan knytter John Grady og Billys skjebner sammen i en mørkere, mer surrealistisk verden der minner og nåtid smelter sammen. Det er ingen heltemodig gjenforening; livet har herdet dem, og likevel skinner øyeblikk av ømhet gjennom det harde. Boken bærer en tyngde av uunngåelighet, som om de ville, åpne slettene lukkes for godt, og McCarthy tvinger oss til å se det vakre og grusomme samtidig, uten å blunke. Slutten etterlater en stillhet, en tomhet som blir værende, som om leseren selv har vært med på reisen.
Grensetrilogien er ikke for alle – den krever at du tåler stillhet, vold og eksistensiell uro – men for de som gir seg hen til den, er den uforglemmelig. McCarthy skriver uten sentimentalitet, men med en evne til å kombinere rå realisme og lyrikk som få kan matche. Landskapene er så levende at du nesten kan føle den støvete jorden, og karakterenes indre reiser rører ved noe universelt menneskelig.
Les bøkene er min oppfordring. Du vil ikke angre.

Hujedamej for et forfatterskap! Cormac McCarthy, det er så rått, så unikt, så genialt!! Over grensen er bok nr to i Grensetrilogien. Igjen, som i bok nr. 1, er vi i Mexico, i grensetraktene mellom USA-Mexico. Det er rått, brutalt, korthugget, meislet ut i et språk så særpreget vakkert i sin beskrivelse av dette nådeløse landet, av disse gutter, menn og kvinner som fremstår som skapt av det støv, den jord, dette landet består av. Fabelaktig!! Hypnotiserende!!!

Min favorittbok av McCarthy er nok romanen, Blodmeridianen, men så langt skuffer definitivt ikke Grensetrilogien. Eneste minus er de lange passasjene med spansk dialog. Riktig nok er det en oversettelse bak i boka, men den evige bladringa frem og tilbake for å lese oversettelsen blir i lengden ganske slitsom. Uansett, les denne, les alle bøkene til McCarthy med handling fra Wild West-grensetraktene USA & Mexico:)