Bokelskere.no

Et ytterst viktig dokument om forskjellige barn under krigen. Skjebner: Tyskerbarn med norsk mor og tysk far, møtt med fiendeblikk lenge etter krigen. Selv barna (selv om samtiden måtte si): Barna var vel uskyldige! Tragedien: Jødiske barn = deportasjon, et uhyggens kapittel i boken og i historien! Barn med en far (eller en mor (sjeldnere) som ble fengslet av tyskerne for motstand mot regimet på forskjellige nivåer. "Mor, hva er et fengsel?". Sårt til tårer....Og: Barn som via sine foreldre ble tvunget (eller hjernevasket) til å tilslutte seg en passende (etter alder og kjønn) Naziorganisasjon, helst med uniform. Barn i tiårsalderen som tilber solkorset og står med høyre hånd løftet og sier heil (uten å vite hva de er med på ! (?). "Vanlige barn"/skole og fritid, Helse på rasjoneringskort, redsel, mobbing, Hør: 37 barn under 18 år ble drept under felttogene i Norge 9/10 april 1940. Også: 63 barn ble drept av miner og granater, 124 barn ble drept av alliertes bombing! Og skammens tårer: 82 norske barn ble gasset i hjel i Auschwitz. De var jøder, det var deres forbrytelse. Skammen? er at det var vanlig norsk politi som hentet dem og "arresterte dem" (arrestere barn?). Og som i ettertid er blitt helt klart:Det norske plotiet visste om dette tre dager før "razziaen" og kunne ha advart og dermed høyst sannsynlig reddet
reddet dem."(Men kunne de det? Redselen for å bli avslørt var kanskje årsak? Lett være etterpåklok?) Hele boken er rystende og til å gråte over. Men den er og blir -etter min mening- et uhyre viktig dokument.av vår historie. "

PS: Jeg var ikke barn under krigen. Dvs. jeg var jo på en måte det, f. sommeren 1944. Men jeg var i aller høyeste grad et etterkrigsbarn: Mobbingen av barn fortsatte etter krigen til langt opp til skolealder og videre. I skolegården kunne jeg høre: Din helvetes jøde, (visste de hva de ropte? I så fall hvem hadde lært dem det? Tyskerunge, moren din er et ludder! (Hva er et ludder? Lærer?..........Naziunge, Nazijævel.......(Dette var i "småskolen)..... Og jeg kommer hjem til en skolekamerat og på radioapparatet sto et bilde av en mann i tysk uniform: Hans far!( som han var synlig stolt av). Og så vider og så videre...
Vi må lære oss å glemme, sies det....Men kan vi det ?