Bokelskere.no

Dette er første bok i tidshjulet serien. Til tross for at serien er på over 10000 sider starter jeg nå på nytt. Serien er lang, men Jordan forteller flere historier i denne boken. Til tider kan det være litt frustrerende at han «bytter» karakter hvis det er særlig spennende på den han skrev om. I første bok er det dog lite av det.

Verden han har skapt er stor og godt beskrevet, karakterskildringer er gode og man blir glad i karakterene. Bøkene er spennende og historien god.

Serien anbefales, men det er en maraton av en serie. Hører den på lydbok nå, kontra første gang da jeg leste selv. Ser for meg den vil gå litt raskere da.

Har lest mye fantasy, men aldri gitt meg i kast med denne serien. Usikker på om jeg skal lese den på engelsk eller norsk? Det som kanskje slår meg med de norske versjonene er de relativt glossy forsidene. Gir litt preg av kiosklitteratur.

Dette var en serie jeg gledet meg til å lese. Boka var grei, men ikke god nok til at jeg vil legge ut på denne lange serien. :)

Dette er en omtale for The Wheel of Time-serien. The Eye of the World får "bare" en femmer, noe de aller fleste bøkene i serien får. Totalt sett får dog serien en soleklar sekser. Hvordan dette matematisk kan rettferdiggjøres, vet jeg ikke, men samma det.

Disclaimer: Jeg er en såkalt "fanboy" av denne serien og det er min favorittserie innenfor fantasysjangeren.

WoT er og forblir en av verdens mest kjente og populære fantasyserier selv med masse negativ omtale og kritikk. En bokserie på 14 bøker, hvor de tre siste ble ført til pennen av en annen forfatter, og hvor de fleste bokene er minst 600 sider, virker kanskje avskrekkende. Legg til mye negativ omtale av seriens utvikling, om forfatterens skrivemåte og hans fremstilling av kvinner, er det egentlig litt rart hvor populær serien er.

Hvorfor er den så populær? Noe av forklaringen er at når Jordan bøkene først begynte å komme var markedet langt fra så overfylt som det er nå. Det var plass til Jordan. Videre er historien en klassisk fantasyfortelling med en klar helt og en klar fiende, slik at den passer for mange. Historien appelerer til mange. Legg til at de første bøkene er veldig gode, er det ikke rart at serien ble populær.

Hvorfor er den blitt så kritisert? I dagens fantasymarked kan serien føles utdatert. Med langt mørkere, mer gritty fantasy (aSoIaF, Malazan) innenfor episk fantasy, kan serien virke noe enkel og gammeldags for mange. Jordan er heller ikke verdens beste forfatter, det er det bare å erkjenne. Han har en tendens til selvmotsigelser, utragninger i under- og sideplot, har lange sekvenser som ikke føles som tilfører historien noen ting. Når også seiren inneholder 3-4 bøker hvor det ikke skjer så mye, tempoet er lavt, fremstår nok serien som mindre tiltalende enn mange andre fantasyserier. Jordan har også en evne til å ha med veldig irriterende karakterer. Særlig kvinnene. Jordan har prøvd å skape mektige, slagkraftige kvinneskikkelser med bein i nesa, men de fremstår som sutrende, bedrevitende og arrogante.

Hvorfor liker jeg serien så mye? Jeg anerkjenner seriens svakheter og Jordans manglende egenskaper som forfatter. Allikevel er det noe med historien som Jordan maler frem som jeg finner helt fantastisk. Rand, Matt og Perrin er mine favorittkarakterer noen sinne. Verdenen Jordan har skapt er også utrolig fascinerende. Det er ikke alltid enkelt å skulle forklare hvorfor man liker noe når man kanskje ikke har så mye håndfast å henvende seg til. Men noen ganger liker man bare noe bedre enn annet uten å kunne forklare det på en god eller overbevisende måte. Sånn er det kanskje for min del når det kommer til WoT. Jeg digger serien. Jeg elsker den. Andre må få mislike den, kritisere den så mye de vil, men jeg forandrer ikke mitt syn.

Til slutt noen om ord om Brandon Sandersons fullføring av serien. Sanderson skal ha stor og stående applaus for arbeidet sitt. Uten han er det ikke sikkert vi ville ha fått vite hvordan det gikk med Rand, Matt og Perrin. Vi hadde i hvert fall ikke fått en så grundig avslutning. En bok ble til tre. Man merker godt forskjell mellom Jordan og Sanderson og jeg personlig mener Sanderson gjør flere feil og glipp. Han ødelegger feks noen karakterer. Tidvis virker det som om Sanderson bedriver avskrysning på et skjema for hva som må være med, andre ganger bruker han veldig langt tid på ting som virker ufornuftig. Men hva kan man forvente? En fyr får i oppgave å fullføre et så stort prosjekt. Jeg hadde ikke klart det. Sanderson hadde ballene til det. Og han gjør det på en godkjent måte. Takk Brandon Sanderson.

Men størst takk til Robert Jordan for en fantastisk bokserie

Storslagent mesterverk innen fantasy sjangeren, som faktisk kan måle seg med Ringenes Herre!