Historien om øyet" er en liten novella på litt over hundre sider, utgitt i 1928. Hovedgrunnen til at boka, tross sin beskjedne størrelse, fortsatt tiltrekker seg oppmerksomhet, er at den er en av klassikerne i erotikasjangeren.
Innholdet er så kinkig, perverst, kvalmende, skandaløst, at forfatteren måtte gi ut boka under pseudonymet Lord Auch i 1928.
Det var ikke før i hippie-eraen i 1967 at boka kunne gis ut med forfatterens navn på forsiden. I etterordet forteller oversetteren at utgaven som ble gitt ut i Frankrike i 1967 er såpass omskrevet at den skiller seg fra originalen. Dermed eksisterer det to forskjellige versjoner på fransk. Oversetteren understreker at han brukte originalutgaven fra 1928 da han skulle oversette novellaen til norsk, uten at han grunngir valget sitt.
Historien fortelles av en hovedkarakter som aldri blir nevnt. Han er en tenåring som bor på et sted som bare refereres til som X sammen med sin tålmodige mor og faren som han beskriver som en "åndsvak katolsk general" (s.29). En dag møter han en jevnaldrende fjern slektning, Simone, på stranden. Gnister oppstår, og snart innleder paret et forhold.
Til tross for sin unge alder, er det ikke grense på de seksuelle fantasiene de setter ut i livet. Her er trekanter (sammen med en jevnaldrende og forstyrret jente som heter Marcelle), orgier, oralsex, analsex, pissing på kjønnsorganer, egg-fetisj, voyeurisme, likskjending og mye mer.
Over korte vignetter blir vi kjent med to unge mennesker som sjelden er opptatt av annet enn sitt kjødelige forhold. Bortsett fra moren til Simone, kunne de voksne like gjerne vært spøkelser. De eneste andre karakterene som er lenge nok i historien til å virke inn på paret, er den mentalt forstyrrede Marcell og en engelskmann som bare kalles Sir Edmond.
Nettopp den selvvalgte isolasjonen brukes delvis som en unnskyldning for noen av de perverse seksuelle utskeielsene til det unge paret. Når Simon et sted i historien pisser på ansiktet til en død person, skriver fortelleren at Simon "ikke var i stand til å forstå døden slik man vanligvis forstår den" fordi hun oppfatter den dødes død på lik linje som vanlig død. Dette skjer like etter at paret har sex ved siden av liket.
Etter å ha lest "Historien om øyet" , er jeg ikke i tvil om at den hører til blant toppsjiktet av erotikabøker. For det første er den veldig bra skrevet. Ifølge venninnen som anbefalte den, og som er litt av en ekspert på sjangeren, er det ikke alltid sånn fordi sjangeren tiltrekker seg altfor mange dårlige skribenter. Mitt eget sammenlikningsgrunnlag er ganske magert, siden jeg bare har lest en håndfull titler (f.eks Historien om O og Hore).
Likevel må jeg si at det nøkterne språket, den direkte stilen, og begrensingen av det psykologiske babbelet som bøkene i sjangeren altfor ofte hengir seg for å låne en viss respektabilitet til smusset, gjorde at jeg sitter med et bedre inntrykk av boka enn det som vanligvis er tilfellet når jeg har lest en bok i denne sjangeren.
For det andre er det ingen dødpunkter. I tillegg er språkbruken potent nok og perversitetene som skjer mellom dens to permer ennå sjokkerende nok åttiseks år etter utgivelsen at boka ga meg hakeslep.
Anbefales.