Bokelskere.no

En gripende kjærlighetsroman - visstnok den første i sitt slag. Ei syttenårig jente blir virvlet inn inn i et overklassemiljø av intriger og romanser hvor det samtidig legges vekt på en uklanderlig oppførsel. Riktignok er alle like vakre og veltalende som i filmstjernenes Hollywood, men et anonymt brev (den tids e-post) på avveie er nok til å sette i gang et skred av personlige ulykker. Forfatteren er svært dyktig i å beskrive forvirringen og de mostridende følelser som den unge hovedpersonen går gjennom etter sitt giftermål med den prektige fyrsten av Clèves, i det hun forsent møter den langt mer tiltrekkende hertugen av Nemours.

I løpet av romanen går hovedpersonen fra først å vektlegge hva som sømmer seg (det vil si hva andre måtte mene) til en personlig overbevisning om "en plikt som bare eksisterer i min egen bevissthet." I dette tilfelle en form for stahet som ikke skaper lykke for noen.

Amadous oversettelse fra 2000 følger en konservativ bokmålsnorm. Jeg stusser jo på at selv ektefeller er dis, men det er vel tilsiktet.

Prinsessen av Clevés er dypest sett en eksistensialistisk roman. En tiltider medrivende sådan, og visstnok Frankrikes første. Som kjærlighetshistorie forekom boken meg for søkt. (Videre bør det første kapitlet skumleses; her er først og fremst en oppramsing av kongelige og maktpolitiske bipersoner.)

Men som eksistensiell roman lykkes den, i hvert fall delvis. Dette takket være gripende beskrivelser av prinsessens følelsesliv og emosjonelle utvikling.