Så ble jeg ferdig med "To liv". Jeg liker godt Vikram Seth sin måte å skrive på. Han er grundig, men ikke tung. Dypsindig, men ikke dyster. Han gir humoristiske men varme beskrivelser av menneskene, og han er brutalt ærlig når han berører detaljene i historien.
Jeg ble glad i både Shanti onkel og tante Henny, og jeg likte godt at historien deres kom stykkevis og delt.
Fikk definitivt lyst til å lese "En egen musikk" igjen.