Stephen King er ikke bare blod og gørr og gale menn på høyfjellshotell. Stephen King er også vare, nære fortellinger om de mindre mystiske, men likevel så magiske, ting i livet. Som den første kjærligheten, barndommens vennskap, ungdomstid, og det evige tapte Atlantis.
Dette er kanskje en bok mest for de som har levt en stund, de som har noen "Atlantiser" selv.
Den gir dessuten et fint og vemodig tidsbilde av USA fra 1960 og utover.
Denne boka er mye bedre enn jeg forventet, herregud, tenkte jeg med meg selv, dette er Stephen King, som du ikke har lest noe av, knapt nok sett noen av filmatiseringene, er han så god som dette? Hver eneste gang? Da har jeg fått en ny oppgave: Lese mer av Stephen King.