Bokelskere.no

Grådighet, overgrep og heroisk motstand i Afrika rundt 1900

Bildene av grusomheter har avholdt meg lenge fra å lese denne boka. Men Adam Hochshild skriver på en snedig, engasjerende måte som trekker leseren inn i historien over mange sider før han tar for seg overgrepene i «Fristaten Kongo» i årene 1885-1908.

Vi får innledningsvis portretter av belgiernes kong Leopold II som brukte britisk-amerikaneren Morgan Stanley til å regissere det «eierløse» Kongo som sin egen private koloni. Leopold framstår som usedvanlig grådig, men utrolig dyktig som PR-sjef for sitt eget forretningsforetak. Journalisten og oppdageren Stanley er hans brutale håndlager som setter tonen for mishandlingen av lokalbefolkningen. Artiklene og bøkene hans framstår derimot som et forsvar for et europeisk sivilasjonsprosjekt i svarte Afrika mot «arabisk» slavehandel.

Resten av boka forteller medrivende om kampen mot det kongelige terrorveldet i Kongo. De som fører an er ikke belgiere, men briter og amerikanere, både svarte og hvite. Her igjen fokuserer han på enkeltpersonene som ledet kampanjen som til slutt førte til at Leopold måtte gi fra kontrollen over «Fristaten» sin, som deretter ble en belgisk koloni fram til selvstendigheten 1960.

Hochschild beklager selv mangelen på kongolesiske stemmer i boka si, men han gjør god bruk av kilder som først ble tilgjengelige på 1980-tallet. Han tar grundig for seg Joseph Conrads Mørkets hjerte og påpeker likheten mellom den skremmende hovedpersonen Kurtz og enkelte av de belgiske offiserene i Kongo på den tiden. Han nevner også kritikken reist mot Conrads omtale av de innfødte som nærmest usynlige, blant annet fra den nigerianske forfatteren Chinua Achebe. Men Conrad støttet kampanjen mot kong Leopold.

For meg er det et tankekors at min grandonkel Ragnvald arbeidet for «Fristatens» tollvesen og døde (som mange andre hvite) i Kongo.