Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Mja.. Dette begynte bra, med morsom fortellerstil og artige vinklinger på problemstillinger, men det ble etterhvert litt slitsomt å lese. Eggers virker veldig glad i å skulle utbrodere alt han sier, og lage laaaange setninger. Til tider fungerte det, spesielt i starten, men jeg satt av og til og lurte på når han skulle komme til poenget. Han skriver rørende og ærlig, og man kan kjenne seg igjen i mye av uroen han skildrer i møte med verden som ung voksen. Han har opplevd nok til å skrive bok om, ingen tvil om det. Det kunne imidlertid vært gjengitt med en noe mer nøktern fortellerstil. Det blir litt for intenst, han understreker styrken i opplevelsene svært grundig (blant annet med tidligere nevnte utbroderende, lange, inngående og repetitive setninger). Det gir et unikt innblikk i hans opplevelser, men for meg som leser ble det noe uengasjerende i lengden, og han fremstår som en smule patetisk og selvmedlidende. Jeg savner også noe som kunne opprettholdt spenningen i boka.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå har jeg nesten karret meg igjennom denne. Karret? Hivd meg over heller! Å Skrive 350 sider nesten uten kjedelige partier, å underholde hele veien, å ikke være cocky, å ikke dra inn forbanna Odyssevs og Virgil eller utvise større hovne manerer. Skrive aggressivt. Spinne fantasien ut til det ytterste (noe jeg egentlig hatet litt for jeg trodde jeg var alene om det i min egen bok). All poesien i aggresjonen, alle de originale metaforene. Dette er underholdningsverdi, og samtidig jævlig bra.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne boka, som er basert på en sann historie, handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph som mister begge foreldrene sine i løpet av kort tid. Jeg-personen og forfatteren var da 21 år, og plutselig måtte han ta seg av sin 8 år gamle bror Toph.

Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.

Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.

Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Mats L.Harald KHanne MidtsundAlice NordliToveHelge-Mikal HartvedtWenche VargasIreneleserWencheTor-Arne JensenKirsten LundCathrine PedersenTorill RevheimJørgen NEivind  VaksvikHanneRufsetufsaTanteMamiePiippokattaJoannJoakimKjersti SVibekeEllen E. MartolElisabeth SveeKjell F TislevollMads Leonard HolvikGro-Anita RoenMalinChristofferJulie StensethVannflaskegretemorRandiAStig TAnne Berit GrønbechTone SundlandBeathe SolbergSynnøve H HoelStine Sevilhaug