Du har sikkert sett skrekkfilmer på tv og hvor ubehagelig det er på det mest spennende. Men på Uforklarlig vis så søker man mot det som er spennende og dog ubehagelig. I denne boken kjente jeg at ubehaget kom Snikende pga spenningen i bokens innhold. Den beste av Unni Lindell så langt.
En krim som er vanskelig å legge fra seg!
Da den virkelige morderen dukket opp ble jeg helt satt ut. Terningkast 1 tenkte jeg,men Da jeg fikk summet meg litt og kom til meg selv igjen, så havnet den på en 4' er. Den var ulidelig spennende til tider.
Helt ok krim, uten at den bød på noen stor leseropplevelse. Tok seg imidlertid opp, og ble ble veldig spennende på slutten.
Andre boken jeg leser om Cato Isaksen, og et par knepp opp fra "Slangebæreren" etter min mening. Dette er en god krim, som til tross for et rimelig stort persongalleri, er relativt oversiktlig. Den har også en litt brattere stigningskurve enn første boken i serien, når det kommer til spenningen. I tillegg er språket bedre, og mindre enerverende enn i "Slangebæreren".
Har ikke lyst til å si så mye om plottet, men jeg likte slutten veldig godt. Der har Lindell klart å blande thriller og krim, og samtidig gjort det vanskelig å vite hvem som er neste offer, og hvem som er overgriper.