Bokelskere.no

Jeg gir denne boken terningkast seks. Det gjør jeg fordi forfatteren lar meg ta del i en virkelighet langt fra min egen, og det er noe av det historier er ment å gjøre, la meg oppleve noe inderlig og annerledes uten å være til stede. Boken framstår som realistisk og jeg har møtt denne mamma karakteren i det virkelige liv. Umoden, naiv, drømmende og selvopptatt. Handlingen er lagt til Finnmark, slik jeg tolket det, nærmere bestemt Tana. Jeg husker ikke at det står noen stedsnavn i boken, men det er hint som tyder på dette. Uansett, handlingen kan finne sted hvor som helst avsides i Norge, hvor det er litt avstand mellom begivenhetene. Jeg fikk assosiasjoner til «Piken med svovelstikkene» Jeg syns det er en liten genistrek og gi boken denne tittelen, det gjør innholdet ekstra oppsiktsvekkende og nesten litt provoserende. Her handler det nok mest om mangelen på kjærlighet. Dette er en bok som gjør inntrykk og setter spor.

Trist historie! Vondt å lese. Et barns kjærlighet til sin mor. Han tenker på henne i alt han gjør. Samtidig skjenker moren svært liten tanke på sitt barn.

Hanne Ørstavik er en norsk forfatter som har vunnet mange priser og er kritikerrost. For noen år siden kjøpte jeg Kjærlighet på restesalg, og den har støvet i hylla mi frem til nå. Kjærlighet er en tynn liten bok på litt over 100 sider. Den handler om en alenemor og hennes sønn. En kald vinterkveld går de ut en tur, og blir borte på hver sin vandring og treffer noen. Dette er en sterk liten bok, litt småuhyggelig etterhvert, og trist.

En lavmelt og trist historie.
Liker ikke måten teksten er oppbygd på, med til tider hele sider uten avsnitt, og det at man bytter ståsted fra den ene hovedpersonen til den andre hit og dit uten noe klart skille. Ha i det minste en linje mellomrom....

En nokså mørk bok med tanke på både omgivelser, stemning og handling. Til tross for dette er fortellingen så fin og temaene så viktig at man ikke kan sky den. Jeg synes Hanne Ørstavik har en veldig enkel og fin måte å skrive på, og dette gjør at jeg henger med hele veien uten å måtte lese setninger om igjen. Første gang jeg leste boka var for fire år siden og da synes jeg boka bare var mørk og trist. Nå leser jeg meg nye øyne, og kan sette meg inn i både Jon og Vibekes tankemønster.

Er ikke så mange sider i denne boka men det er helt greit for det som står der er vakkert skrevet, godt fortalt og da trenger man ikke fylle på med flere ord. Jeg blir utrolig glad i Jon, en flott gutt som rører ved alle strenger i mitt mammahjerte og det gjør ikke at denne historien føles mindre trist. En vond historie lest med blanke øyne men har allikevel gleden over god fortellerkunst, jeg leser ikke bare boken, jeg er helt inne i historien og opplever det som blir beskrevet.

Selv om jeg var forberedt, var det en stor overgang å gå over fra Lars Saabye Christensens univers i Saabyes Cirkus til denne romanen. En god, men trist roman. Heldigvis har den en lite sideantall og da kan jeg tåle det. Et blogginnlegg om min leseopplevelse finner du her