Denne boka er definisjonen på å ikke tåle tidens tann.
Et slags forsøk på å skrive en norsk versjon av Easton Ellis Glamorama. Spekkfull av referanser til Oslos utelivsjungel på tidelig nittitall, oppramsing av bekledning(nikk til en annen Easton Ellis bok, nemlig American Psycho), one-night stands og knipsing av E.
Gjentagelsene, og retningsløsheten i boka, noe som for så vidt stemmer overens med hovedpersonen Thea ditto evne og vilje til å gjøre noe annet enn å drikke, dope seg, og se på repriser av Melrose Place, kunne fungert de, om jeg i det minste hadde trodd på Thea som romanfigur. Det gjør jeg ikke før ti sider før boken slutter. Først da blir hun noe mer enn en todimensjonal forestilling av alt som var galt med nittitallet. Om du orker å vente så lenge, og lenge har sett etter en bok som kan gi deg tilbake minnene fra Head-On og Z-Tv sin storhetstid, da er dette boken for deg. Men dette er ikke boken for meg.