Bokelskere.no

Denne franske 1800-tallsromanen er egentlig tre bøker samlet til én. Nå har jeg gjort meg ferdig med de to første (vel 400 tettskrevne sider til sammen) og tar en pause før jeg tar for meg siste del. Historien om den ærgjerrige poeten Luciens raske opptur og fall utgjør den sentrale historien, men Balzacs ærend er langt bredere. Han vil fortelle om en periode på 1820-tallet som i likhet med vår egen tid kombinerte konservative strømninger med radikale endringer i medier og kulturliv. Selv om hovedpersonens omtumlede tilværelse er spennende å følge, blir det Balzacs bitende angrep på pengenes makt over pressen og kulturlivet ellers som står igjen som det viktigste budskapet. Her får tabloid-pressen gjennomgå før begrepet ble oppfunnet. Å være journalist er det samme som å være kritiker, men hva man skriver er avhengig av hvem som betaler. Forfatteren smører tjukt på, men vi får likevel et godt bilde av livet i avisredaksjonene, forlagene og bak scenen på de mange teatrene i Paris. Opportunismen farger også politikken - om man regner seg som liberaler eller rojalist.
Oversettelsen til Birger Huse flyter bra, og boka er forsynt med nyttige fotnoter. Derimot er det helt umulig å følge med i de mange økonomiske resonnementer der det jongleres med minst fire betegnelser på franske myntenheter. Men etterordet til Hans Kolstad er til god hjelp for å forstå sammenhengen.