Clarke er åpenbart en mester - selv i de partiene hvor det knapt er handling å snakke om er det så spennende at sidene flyr nærmest av seg selv. Til forskjell fra de fleste innen sjangeren klarer Clarke seg også med underlysfart både på fartøyer og kommunikasjon, noe som gjør at distanser får en konsekvens, ting skjer bare ikke samtidig overalt. Noen snode inkonsistenser hva angår Newtons lover lager litt riper i lakken for en pedantisk fysiker, men gjennomgående medrivende og spennende. Jeg kan godt se for meg at jeg må lese flere "Rama"-bøker!