Boken er bygget på historien om søstrene Mirabal som brutalt ble myrdet 25 november 1960 i Den Domikanske Republikk. De ble drept fordi de var med i en revolusjonær bevegelse som jobbet mot diktatoren Trujillos tyranni.
Trujillo var en brutal diktator som torturerte og drepte politiske motstandere. Han stod også bak massakrer mot innvandrere fra nabolandet Haiti. En av hans mange agenda var å utrydde mennesker med svart avstamning.
Søstrene Marabal vokste opp i en velstående familie, men da Rafael Trujillos kom til makten i 1930, mistet familien nesten hele formuen sin,
Påvirket av hennes onkel ble den første av søstrene, Minerva med i den politiske motstandsgruppen. Minerva studerte jus, men fordi hun nektet å inngå en "romanse" med diktatoren fikk hun aldri lisensen slik at hun kunne praktisere. Etterhvert ble også de andre søstrene politiske aktive, først Maria Teresa og så Patria. Dèdè som forøvrig var den eneste søsteren som overlevde ble sist med. Grunnen var at hennes mann ikke ville at hun skulle involvere seg. Søstrenes alias var Las Mariposas som betyr sommerfugler på spansk.
To av søstrene Minerva og Maria Teresa ble fengslet, og tre av søstrene sine ektemenn ble også satt i fengsel. Mennene levde under forferdelige forhold. Som en del av den grusomme planen mot å få søstrene drept ble de sluppet ut av fengselet. Mennene ble satt i et fengsel, der søstrene måtte passere en stupbratt veistrekning for å besøke mennene. Den dagen drapet skjedde var den ene søsteren hjemme med barna. I bilen var Minerva, Patra, Maria Teresa og sjåføren Rufino. Bilen de satt i ble tatt i et bakhold på den verste strekningen da de var på vei hjem etter å hatt besøkt mennene. De ble brutalt drept og etterpå lempet de søstrene inn i baksetet på bilen, den drepte sjåføren ble satt foran, deretter skjøv de bilen utfor kanten. Det skulle se ut som en ulykke, men alle kjente til Las Mariposas, og dette førte til at tyrannen Trujillo til slutt ble drept.
Forfatteren skriver at hun har fortalt historien om søstrene slik hun forestiller seg at de var i hennes fantasi, hun har ikke hatt adgang til nok opplysninger til å gi dem en rett skildring av dem. Som hun skriver i sitt etterord; Det man finner her, er altså de Mirabal-søstrene jeg selv har skapt, oppdiktet, men - håper jeg - tro mot de virkelige Mirabals søstrenes ånd.
Jeg er ikke i tvil om at hun har klart det , boken var en gav en verdig og ydmyk beskrivelse av fire flotte søstre som aldri gav opp sitt land. Det var en veldig sterk fortelling, og er så glad for å fått muligheten til å fått et kjennskap til historien som jeg bare har såvidt hørt om før i forbindelse med Den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot kvinner . Denne dagen blir markert hvert år på Søstrene sin dødsdag 25 november.