Nei, nei, nei. Hva er det som gjør at denne boka fikk både Brageprisen og Bokhandlerprisen.i 1992? Jeg ga opp etter 60 sider. Historien er fortalt på en måte som ikke engasjerer og språket er krydret med ord som storrunnen, vølte, småfenaden, tagal, drott, ruffen, sluffen, mødig, herold, fillepeller, kiselinken, pellera, gjellik, rufsige, surremånserne, sutenørene, alunjorden, lørja, skåk, kversilla, kokse, gløste osv. I tillegg kan ikke Karsten Alnæs forskjell på da og når. Styr unna! Terningkast 1.