Bokelskere.no

• Det var ikke alle bøkene som fenget meg like mye. Men for en research hun må ha gjort.

Jeg begynte med å lese "Spøkelses-slottet", "Trollmåne" og "Nattens Demon" (i den rekkefølgen) på besøk hos fjerne slektninger sommeren jeg var åtte. Titlene fascinerte meg. Jeg ble da fascinert av innholdet i bøkene også. Kan si jeg videreutviklet evnene mine til å lære betydningen av ord ut ifra syntaksen, og jeg trengte absolutt ingen seksualundervisning med årene (bortsett fra at jeg lette opp det som gjaldt det internt anatomiske i leksikon).

Jeg endte opp med å endevende brukthandlere for å få tak i bøkene og jeg leste serien fra bok én til syvogførr minst ti ganger, hver bok frittstående minst ti ganger også, før jeg var ferdig med grunnopplæringen. Jeg kan da si at jeg likevel ble ganske så nøktern og ingen skade var skjedd, til tross for tidlig påvirkning, siden jeg valgte en vitenskapelig studieretning.

Overnaturlig sett, serien begynner særdeles mildt, og ja, den tar av etter hvert. Mange bøker er så spennende at de lett leses ut på én kveld, andre er mer labre når det kommer til intensitet og/eller interesse for hovedpersonen. Hver bok omhandler hovedsakelig historien til én person, der livsforløpet til de samtidige blir galant flettet inn (noen få personer, som Villemo og Heike, har blitt tildelt flere bøker). Alle personene i en slektssaga fra 1581 til 1961 kan da ikke være like interessante, så det sier seg selv at spenningen og/eller det overnaturlige innslaget varierer meget fra bok til bok. Det jeg også vil si er at slektshistorien blir dyktig, men langt fra overdrevet, formet rundt historisk korrekte hendelser, noe som for meg forankrer hele eventyret i virkeligheten og gjør det noenlunde "troverdig", alt til tross.

Det jeg fant ut med årene var at formuleringen, eller trangen til å forklare ord, til tider var litt vel doserende og belærende, men igjen så var det dét som gjorde at jeg lærte noe i første omgang fra jeg var åtte, så jeg har ingenting å klage på. Jeg anbefaler denne serien (og enda mer "Heksemesteren", og har man giddet lese så langt så bør man teste ut "Lysets Rike" også) på det varmeste. Man finner fort ut om man har sansen for det eller ikke. Har man det, er det en fantastisk leseopplevelse som befinner seg forut, hvis ikke så har en i hvert fall prøvd og funnet ut hvorfor ikke.

har lest hele serien til nå hele 3 ganger. noen av bøkene er noe tyngre og mørkere enn de andre.Og noe kan oppleves som litt stillestående. Men totalt sett er det en flott serie med utrolig mye detaljer,så leser man de flere ganger så oppdager du nye ting som kanskje ikke åpenbarte seg så godt første gangen.
Den er verdt alle sine 47 bøker

Lånte og leste serien på 90-tallet. De første bøkene var gode, de siste var for overjordisk. OK som underholdning.

Kom til bok nummer 13 i denne serien, og gikk dessverre lei, men de første fem bøkene var så gode at jeg knapt klarte å legge de fra meg. Anbefales.

Nydelig og trolsk serie, men jeg ramlet av lasset når det nærmet seg bok 40. Utenomjordiske vesener faller seg naturlig på 1400-tallet, men når det nærmet seg 1900, og det ble veldig mye rart, klarte jeg ikke helt å leve meg inn lengre.

Som interessert i det overnaturlige aspektet var denne serien helt i min gate. Men liker du ikke lettleste, spennende, romantiske bøker bør du styre unna

Likte de veldig godt når jeg var i tenårene. Spesielt bok 1-8.

Veldig spennende i begynnelsen, men ble litt slitsom på slutten. Sandemo med sin gode fantasi burde brukt mer tid på redigering av bøkene. Men for all del, en kjempegod serie som jeg garantert kommer til å lese igjen!

Leste hele denne serien 2 ganger. Fantastisk skribent. Åndelig våknet jeg i en annen retning. Noe jeg er veldig glad for i dag.