Boken starter med en rettsak etter et slaveopprør i Sør-Afrika i 1825. Opprøret er resultatet av mange år med de brutale ydmykelsene og behandlingene slavene opplevde. Grunnlaget til opprøret blir kjent gjennom fortellingene fra de mange involverte, slaveeierne, deres koner, formennene og selvfølgelig slavene, både de kvinnelige og mannlige. Det er noen sterke historier vi får høre, og en utrolig måte å få innsyn i de forskjellige menneskene sine opplevelser av livet. Språket er til enkelte tider veldig vulgært, men et virkemiddel som er med og forsterker de grusomme handlingene som blir begått. Forfatteren skjuler ingenting, og han har en utrolig fortellerevne, skildringene av menneskene, miljøet er ufattelig levende. Tittelen på boka synes jeg er en av de mest treffende jeg noen gang har lest.