Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Min første "Jæger"-opplevelse, men ikke den siste. En kjenner så godt igjen bejæret i boka, samtidig som en ønsker å be Hans Jæger ta seg sammen, og komme over det hele. Hovedpersonens kjærlighet formidles gjennom et enormt behov for bekreftelse, og et ønske om egen ro og tilfredstillelse, og er det kanskje en av de mest ekte skildringene jeg har lest. Kanskje det er nettopp derfor ubehaget oppstår; man blir konfrontert med at til og med kjærligheten er egoistisk....

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tonje-Elisabeth StørkersenMads Leonard HolvikLailaellinoronilleEli HagelundPia Lise SelnesLilleviLabbelinesiljehusmorBård StøreTor Arne DahlalpakkaCathrine PedersenStig TReadninggirl30VannflaskeMarenReidun SvensliTrineIvar SandFrode TangenSigrid Blytt TøsdalLars Johann MiljeInger-LiseKirsten LundMorten MüllerJulie StensethLars MæhlumBjørg L.Catrine Olsen ArnesenStine SevilhaugAneStine AskeKristine LouiseMona Aarebrotmay britt FagertveitPiippokattaHeidiAnn-ElinBerit R